Høsttur til Skandinavias hovedsteder i bobil: (1/5) - København
Under normale omstendigheter kan vi pakke i løpet av et par timer, men i dag er det andre boller. To voksne og to barn, som skal ut av døren på en gang tar tid, men heldigvis har vi ferie og det er ikke noe stress og mas – vi vil bare gjerne av gårde. Mathias får sin faste plass i bilsetet med flott utsikt gjennom det store vinduet i stuen og Mie står like bak førersetet i sin bærebag med sikkerhetsnettet over. Det er allerede hennes annen utenlandstur, så vi vet hun ikke bryr seg noe om å kjøre, og det er bra, siden vi nå har valgt denne ferieformen. Vi kjører denne gangen i bobil.
Vi starter i København
I og med at vi skal ta båten fra København til Oslo starter vi i vår egen vakre hovedstad. Og det er egentlig utrolig lenge siden vi har gått en tur og vært turister i København. Det er ikke bare bare å finne parkeringsplass i sentrum til den over 6 meter lange bobilen, så vi kjører ut til Langelinje, der det er god plass både til å parkere og snu bilen. Mie plasseres i barnevogn og Mathias i sportsvogn, ryggsekkene pakkes, luene på, for det er blitt kaldt, selv om været er fint. Det er fin utsikt over hele havnen og alle de gamle bygningene.
En ordentlig spasertur
Man kan faktisk gå fra Langelinje til Sydhavnen. Det er langt, men det er en fin tur, som går hele veien langs Københavns vakre havnefront. Vi stopper første gang ved den lille havfrue. Mathias peker begeistret og sier »Havfuuue». Han kjenner figuren fra Walt Disneys flotte tegnefilm. Selv om hun er en veldig enkel liten figur, synes jeg hun som attraksjon symboliserer Danmark på mange gode måter. Først og fremst H.C. Andersens eventyr, men også hennes ydmykhet. Vi dansker er et stille og rolig folkeslag, som er kjent for å være hyggelige. Kanskje er hun bare litt for trist…. Hun har selvfølgelig også mistet hodet både i 1964 og 1998 og det har vært en tøff omgang.
Vi passerer Den engelske Kirken og Gefion Fontenen, som etter flere års restaurering spruter igjen, før vi kommer til Amalienborgs Slottshage og Nyhavn. Det er en flott utsikt til Operahusetet på Dokøen på Holmen. I Nyhavn finner vi en liten kafée og nyter en deilig lunsj i det høstklare været.
Mor gir en runde eller to
Tilbake i bobilen tar vi alle sammen en ettermiddagslur. Det føles deilig å ha huset med på ryggen, og det fungerer helt perfekt for barna. Vi har hele tiden alle våre ting for hånden. Mathias sover i den øverste køyesengen, som er godt sikret med et nett, slik at han ikke faller ut. Mie ligger i sin bærebag i den nederste køyesengen, mens Rasmus og jeg sover i den store alkoven over førerhuset. Godt uthvilt kjører vi fra Langelinje mot Oslo-båtens nye havneplass. Etter adskillige år foran Amalienborg flyttet terminalen d. 06.09.04 til Dampfærgevej.
Vi har god tid, så vi kjører en liten tur inn forbi Amalienborg Slottsplass igjen for å se gardistene, som Mathias er helt henrykt over. Vi kjører rundt omtrent ti ganger før en av gardistene gir tegn om, at nå får det være nok for denne gang.
En behagelig tur til Oslo
Vi finner terminalen uten problemer. Båtturen tar ca. 17 timer. Vi sparer ca. 7 timers kjøring, og med små barn i bilen kanskje nesten det dobbelte. Og så kan vi slappe av, hoppe en tur i bassenget, se en film, spise en god middag og sove godt. Vi er i Oslo neste morgen kl. 9.15.
I Helsingborg, der fergen legger til, kjører våre gode venner Britta og Ole sin bobil om bord for å følge med oss til Oslo, der vi skal hygge oss et par dager sammen.
Vi kjørte 1600 km på hele turen. Bobilen, som var en CI med køyesenger og alkove, leide vi hos PJ Caravan i Roskilde, i Danmark.
Vi seilte med DFDS til Oslo.