Der veien slutter

I mange avkroker i dette landet er turisme snart det eneste som holder liv i bygda. Elgå er ei lita grend ved porten til Femundsmarka nasjonalpark. Fra Idre i Sverige går en vei nord-vestover mot Grövelsjøen. Ved Storsäteren tar en vei av inn i Norge, der den kalles riksvei 221. Denne veien ender i Elgå. Tidligere var dette eneste veiforbindelse, men tolv kilometer sør for bygda tar det nå av en grusvei sørover mot Drevsjø, fire mil unna Elgå. Heldigvis er grusveien bare åtte kilometer lang, deretter er det oljegrus resten av veien sørover. Vi befinner oss nå helt nord i Engerdal kommune.

Om vinteren er det lite med folk i bygda. Tre barnefamilier og ti-femten pensjonister pluss noen til skaper ikke mye liv. Et gårdsbruk er fortsatt i drift, det er nærbutikk, men ellers er det turismen som gir inntekter. Det prepareres løyper og blant annet er kjøring med hundespann i ferd med å ta seg opp. Et hyttefelt med femti hytter et par kilometer unna gir inntekter til nærbutikken. Femundsjøen ligger 630 meter over havet, og er et naturlig senter.

Turisme

I bygda er det tre turist-installasjoner: Båtstø Camping, Femund Fjellstue og Bryggeloftet. Båtstø Camping er en ren campingplass med tilhørende sanitæranlegg og noen hytter. Femund Fjellstue er en blanding av romutleie, noen hytter og noe camping. Bryggeloftet har leiligheter for utleie pluss restaurant.

Livet var hardt i gamle dager, og skogsdrift, fiske og brenning av trekull i kullmiler var vanlig og nødvendig for livets opphold. Kopperverket på Røros trengte mye trekull til koppermalmen, men istedenfor å frakte tømmer nordover, sendte de malmen sørover til Femundshytten og Drevsjø for å utvinne kopperet. I dag er dette en interessant historie og mange minner om fordums slit kan studeres i trakten.

På den seks mil lange Femundssjøen er Elgå det sørligste anløpet for M/S Fæmund II, passasjerbåten som trafikkerer sjøen på sommertid. Kommer du sørfra er dette eneste anløpssted med bilvei. Det er fem anløp på begge sider av sjøen før den ankommer Synnervika, det nordligste punktet på ferden. Herfra er det bilvei med bussforbindelse nordover til Røros.

Båtstø Camping

Campingplassen driftes av Tove Elgåen, som eier stedet, og Bjørn Arvid Foss. Plassen ligger fint til nede ved sjøkanten og er opprinnelig en av de eldste gårdene i bygda. Tove jobber ved siden av som helsesekretær på legesenteret i Drevsjø. Mye av inntekten fra campingplassen reinvesteres for oppgradering av plassen. Mange som kommer hit har med båt, ofte av relativt stor størrelse, så det er anlagt båthavn. Fiske på Femundsjøen er en populær aktivitet. Elgå har til og med fiskemottak for de som driver profesjonelt garnfiske på sjøen. Det kan tas inn opptil ett tonn sik om dagen. Du må ha fiskekort - eller garnkort, om det frister mer. Å otre er tillatt for alle som har fiskekort.

Det er selvfølgelig bra turmuligheter i området. En bomvei er ideell for sykling inn til Svukuriset inne i nasjonalparken. Og toppturer finnes det mange av, med forskjellig vanskelighetsgrad. August er tiden for bær, og ofte støter du på tamrein som tilhører sørsamene i området.  Interessant er det også å oppsøke noen av de gamle setrene i området, som tilhører gårdene i bygda. Da fornemmes livet på Femunden slik det artet seg en gang. Livet i dag fortoner seg nokså annerledes der du sitter utenfor bobilen eller campingvogna på Båtstø Camping.