Nye stier

Veien ut fra Tønsberg til Verdens Ende føles lang, spesielt når du ikke helt vet hva som venter deg. Desto større blir opplevelsen når du har parkert og kommer ut på området hvor hav møter land på en særdeles flott måte. Området som kalles Verdens Ende har et besøkssenter, en havn, badebrygge og ikke minst flere øyer og skjær. Man kan gå ganske langt ut tørrskodd. Her er det ypperlig å fiske, lete etter krabber, bade, sole seg og grille. Eller bare dele naturopplevelsen med familie eller venner.

Populært utfartssted

Liker du havet vil du like Verdens Ende. Med sin ikoniske steinhytte og godt tilrettelagte naturopplevelser, er plassen helt super på sommerstid.

Men du er sjelden alene her. Det er en grunn til at stedet er så populært. Fordelen ved å bo rett i nærheten er at man kan gå ned en sen kveldstime for et forfriskende nattbad. Da er det godt om plassen fant vi ut. Jeg antar at morgenfugler også vil kunne få en flott naturopplevelse, i fred og ro. Men det testet jeg aldri ut.

Vi stod på bobilparkeringen flere døgn, og første morgenen stusset vi litt over å se en håndfull alpakkaer sprade rundt på plassen. Har de rømt? Men dyrene var rolige, og de gikk og gresset. Det viste seg at de dukket opp flere morgener, og den yngre garde hadde stor glede av å klappe dem. Vi antok at de hørte til på rideskolen rett ved, og fikk lov til å gå litt fritt i de periodene hvor det var lite folk i området.

Det å stå på grusplassen var helt greit, selv om det var en del gjennomgang. Både fra campingen rett ved, og av de som kom med bussen. Det er ingen fasiliteter på plassen.

Oppdagelsen

Det var først da vi ble nysgjerrige på den skiltede Kyststien vi forstod hvilke flere muligheter som finnes i området. For det landskapet som åpnet seg da vi tok bena fatt, er i seg selv verdt turen. Vi fant fine stier i lett skogsterreng, som så sklir over i et mer åpent landskap med gressletter og blomsterenger. Og så åpner landskapet seg plutselig, du har kommet til havet.

Når himmelen er blå, og sola glitrer fristende i bølgene er det bare å hoppe uti. Du kan se på vegetasjonen i og under vannkanten at vannet er friskt og rent. Og det er lett å finne seg en plass for seg selv, om du ønsker det. Det er store friområder her, og relativt lite folk. Men det er ingen sandstrand. Det er stort sett fjell, blankskurte svaberg og steiner, og du må kanskje tåle å få litt tang mellom tærne. Litt lenger nord ligger Mostranda Camping, og her er det en offentlig sandstrand.

Kyststien fra Verdens Ende på vestre side av Tjøme går gjennom Moutmarka. Her er det ingen hytter. Området har siden 2013 vært en del av Færder Nasjonalpark. Det er ikke lov å plukke rullestein i området, men sopp og bær går greit.

Tidligere ble det holdt husdyr her, men på 1960-tallet sluttet man å bruke området til beite. Dermed grodde det igjen, helt til man tok grep og ryddet noe tiår senere. I dag bidrar både ku og sau på beite til å holde kulturlandskapet i orden. Området har hele 40 sjeldne planter og sopparter, og det er registrert hele 70 sjeldne biller og sommerfugler her. Totalt 80 fuglearter bruker området til å hekke i, og i mai og juni er det mulig å høre nattergalen her!