Produkt: Bobilteknikk: Skallsikring | Din Fritid
Produkt: Bobilteknikk

Skallsikring

Din Fritids tekniske redaktør, Truls Farner, har mer enn 40 års erfaring med bobiler og deres konstruksjon. I denne artikkelen tar han for seg dagens produksjonsteknikker, inkludert det viktige ytterskallet. Bør det være aluminium eller glassfiber?

De lærde strides om hvorvidt bobilen bør kles med aluminium eller glassfiber. Begge materialer benyttes i stor skala på moderne bobil-konstruksjoner.

Campingvogner og bobiler med påbygg har vegger bygget opp etter sandwich-prinsippet. Det vil si plate utvendig, isolasjon i midten og plate innvendig, limt sammen til en stiv enhet. Alle de tre sjiktene har viktige oppgaver som må løses på best mulig måte, som soliditet, isolasjon og tetthet mot inntrengning av vann. Dessuten er vekten av stor betydning. 


Mads Meyer, hos Ski Karosseri og Autoservice AS, foran en 2000 modell Mirage med ødelagt alkove.

Ytterhud

Aluminium og glassfiber har forskjellige egenskaper. Begge leveres på store ruller som er ferdig behandlet utvendig. Aluplatene har vanligvis en tykkelse på 0,7 mm. Til sammenlikning har personbiler normalt karosseriplater i stål på 0,8 mm. Men da veggflatene er helt rette og limt sammen med resten av veggen, har de god stivhet helt til det kommer krefter fra siden eller vridning i påbygget. Om disse kreftene blir store nok, gir det hele etter. 

Glassfiber finnes i flere kvaliteter, men for å konkurrere med aluminium, må det være tynt og lett. Kunststoff med glassfiber dekket med gelcoat i supertynn utgave blir langt fra så solid som for eksempel i våre fritidsbåter. Den største ulempen har tidligere vært at glassfiberplatene kan sprekke i kaldt vær. Dette skjer svært sjelden med moderne glassfiber, men dette har likevel gjort at aluminium er mest anvendt i Norge.

Aluminium

I dag bruker stort sett alle premium-produsentene aluminium. Disse platene, såkalt aluhud, har blitt anvendt siden tidenes morgen på campingvogner og bobiler. I tidligere tider var sammenføyningene langt dårligere enn i dag, og lekkasje var et tilbakevendende problem. Over tid begynte overgangene å løsne. Her var skrudd treverk det vanlige - med påfølgende lekkasje og råte i treverket. Og så gikk hele stasen i oppløsning. Ved kjøp av eldre bobiler og campingvogner er det derfor meget viktig å sjekke påbygget for lekkasjer. Særlig der overgangene mellom tak og vegger bare er skrudd sammen. 

Et problem med aluminium er at metallet har dobbelt så stor utvidelseskoeffisient som jern - og det er mye. Står bobilene i solsteken blir det store spenninger i platene der for eksempel kryssfinér er benyttet på innsiden. Finéren er nøytral, og sandwichplatene vil forsøke å bøye seg. Flere produsenter har løst dette med samme teknikk som Carthago, som benytter aluminium på både innside og utside av sandwichplatene. På grunn av aluminiumens gode varmeledningsevne vil de innvendige aluplatene fordele varmen i rommet bedre.

Riktignok ruster ikke aluminium, men det oksyderer. Utsatt for salt kan aluminiumen få skader på relativt kort tid. Brukes vognen/bobilen om vinteren, bør overflaten sjekkes grundig når våren kommer. Også bobiler parkert ved sjøen kan lett få skader. Pålandsvind trekker med seg saltholdig sjøluft som angriper aluminiumen. Lakken på disse platene er meget tynn, og kommer saltet til brer problemet seg utover flaten, noe tyskerne kaller «alu-frass». Saltet spiser opp aluminiumen. 

Ved skader er heller ikke aluminium lett å reparere. Særlig om det har oppstått en rift. På grunn av varmeutvidelsen er vanlig sparkling problematisk. Nye, mer elastiske materialer kan klare jobben. Men dette krever mye kompetanse. Ved større skader skiftes ofte hele veggen ut. Det er dyrt og tar tid da ny vegg må skaffes. Ski Karosseri og Autoservice A/S har mye kompetanse på reparasjon av bobiler og campingvogner, og forteller at de i mange tilfeller kan reparere skader på aluminiumsoverflaten med alusparkel, en elastisk sparkel for aluminium. 

Aluminium er lett og stabil, selv som tynnplate, og tåler UV-stråling. I tillegg til aluhud, benyttes den til profiler i påbygget og noen ganger til sideskjørtene. 


Sideveggen ved alkoven er skrelt av. Ved en eventuell reparasjon må bilens sidevegg erstattes. Aluminiumen i fronten av alkoven må fornyes, likeså den støpte glassfiberen mellom alkove og førerhus. Treverket i bunnen av alkoven har vært utsatt for lekkasje over lengre tid slik at det har råtnet. Dermed ville dette blitt en omfattende reparasjon anslått til minst 200 000 kr, og bilen er derfor kondemnert.

Glassfiber

Glassfiber benyttes av mange bobilprodusenter. På de modellene hvor vekten ikke er kritisk er glassfiber uslåelig når den kommer i mer solid utgave, etter min mening. Tynne kunststoffplater med for lite glassfiber kan, som tidligere nevnt, sprekke, særlig i kaldt vær. Men ved riktig tykkelse og montasje har glassfiber flere fordeler. Sprekker oppstår lettest der det er såkalt bruddanvisning. Det er for eksempel om vinduene er firkantet med spisse hjørner, og hullet hvor vinduet monteres, får tilsvarende spisse hjørner. Her oppstår mye lettere sprekker i glassfiberen enn om man velger vinduer med runde hjørner. Av samme årsak pleier også dørene å ha runde hjørner. Som aluminium er også glassfiber UV-bestandig og tåler vann. Det benyttes i dag ofte på taket og under bilen i en spesielt hardhudet utgave - som beskyttelse mot hagl og steinsprut. Dessuten i formstøpte deler over førerhuset på halvintegrerte bobiler. Mens Carthago benytter aluplater både på yttersiden og på innsiden, gjør Eura Mobil det samme med glassfiber. 

Fordelen med glassfiber er at det enkelt kan repareres med polyester og glassfiber, og til slutt sprøytes det med gelcoat. Dette blir «hel ved».  


Isolasjon av denne typen trekker ikke til seg fuktighet. Her med aluminiums yttervegg og trefinér på innerveggen.

Isolasjon

Av isolasjon benyttes stort sett tre typer, ekspandert polystyren, ekstrudert polystyren og polyuretan. Polyuretan finnes som plater, men kan også sprøytes inn mellom ytter- og innerplatene. Ekspandert polystyren kalles også EPS, eller på godt norsk styropor. Det er mye brukt som isolasjon, men kan trekke til seg en del fuktighet. Ekstrudert polystyren eller XPS (på norsk styrofoam), er et hardere skum som gir stivere sandwichplater. Dette tar praktisk talt ikke opp fuktighet. 

Innvendig bekledning

Som tidligere nevnt kan både glassfiber og aluminium benyttes på innsiden av veggene. Men tradisjonelt har finér vært benyttet, da gjerne en lett finér i hurtigvoksende italiensk poppel, som oftest kledd med tapet eller tekstil. 


Lifetime - Plus konstruksjon fra Dethleffs (overgang vegg-gulv)

Treverk

Rammer av tre har vært mye brukt i vegger og tak. Særlig furutre har vært benyttet, da det er solid med lav vekt. Men ved lekkasje vil det over tid råtne. Stadig flere produsenter har derfor skiftet ut treverk med for eksempel harde polyuretanprofiler. Disse kan skrus i og bearbeides som tre.

Å skifte en vegg ved skade er dyrt, og det kan være lang leveringstid. Med stadig nye metoder for å reparere er dette langt å foretrekke. Det tar mye kortere tid for ferdigstillelse, og det blir billigere. Et problem er at man istedenfor å benytte skruer stadig oftere limer påbyggene sammen. Hjørneprofilene limes på. Det blir tettere og stivere, og hele påbygget henger bedre sammen. Men ved skade er det mer arbeidskrevende å demontere komponentene uten å skade dem. 


Lettvekts møbelplate, italiensk poppelfinér på hver side og pappstrimler på høykant, limt inn i mellom.

 

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Emneord: 
Finnes i utgave: 

På forsiden