Nordatlanteren Rundt – del 9: Hengifoss og flotte hester

Masser av energi

Vi har vært ti dager på Island og kroppen er fullproppet av fornyet energi. Noe Island bare gjør med deg enten du vil det eller ikke. Jeg våkner kl. 5 og går ut, for å nyte det flotte morgenlyset. Britta, som også alltid er morgenfugl kommer også ut av bobilen. Vi vekker Hella, noe som er enkelt gjennom teltduken og sammen bestemmer vi oss for en spasertur til Hengifoss ca. 20 minutters kjøring fra campingplassen.

En god tur

Vi parkerer bilen ved hovedveien, der det er en liten parkeringsplass med skilt, som viser turstien opp til Hengifoss. Vi orienterer oss. Vi kan se fossefallet i det fjerne, så det er ikke vanskelig å finne veien og været er med oss. Terrenget er nokså kupert og pulsen stiger, men vi stopper ofte, for å se utover. Det vi ser, er ubeskrivelig flott. Hengifoss består av flere flotte fossefall, men de kan man ikke se fra veien.

Flere fossefall

Flere steder ser vi også flotte eksempler på søylebasalt, som er sekskantede klippeformasjoner, som oppstår når lava avkjøles langsomt. Når vi står tett på fossefallene kan vi nesten ikke snakke sammen, fordi støyen fra det brusende fossefallet er enorm.

Ca. fem kilometers gange

Det er ca. fem kilometer å gå opp til Hengifoss. Stien er de fleste stedene grei å gå på, men det er ikke sperret av, så man må selv holde øye med skrenten. Flere steder går det bratt ned. Det kan anbefales å ha på godt fottøy med kraftig såle, så man ikke kjenner de skarpe steinene man går på.

Man føler seg så liten

Jeg mener absolutt at man ikke skal gå rundt og føle seg liten, men når man er ute i storslått natur, føler man seg liten på en deilig måte. Nærheten til storslått natur gjør, at man også føler ydmykhet og man føler seg enormt priviligert over å være der. Husk på at denne opplevelsen er helt gratis, og setter seg langt inn i sjelen. Alle kan være med, dersom man har nok tid.

Frokost og avgårde igjen

Vi spiser frokost hjemme på campingplassen sammen med de andre før noen av oss drar avgårde igjen. Denne gangen er det en overraskelse til Heidi og Linda, som har ridd mye som barn og alltid drømt om en tur på islandshester. Det skal vi nå.

Turen er dessverre for lang for Mathias, så han får en annen tur, før han blir hjemme hos Ole, Rasmus og Mie.

Et fantastisk dyr

Islandshesten er til de grader noe for seg selv. Uovertruffen for nybegynnere, fordi de er rolige og ikke så store. Flotte til erfarne, fordi de ikke er redde for å gjøre noe og gjerne gir gass, dersom man ønsker det. Men, framfor alt, fordi de er islandske hester, som kan leve i den barske islandske naturen og som gjennom generasjoner har stått mennesket bi i både arbeid og fest.

Ut i naturen

Vi tar avskjed med Island på en måte som har vært betegnende for hele turen. Tett på den islandske naturen, som vi alle er så utrolig begeistret for. I en time rir vi rundt i lettere kupert terreng og forbi noen små sjøer. Vi nyter stillheten, samværet med dyrene og hverandre. En perfekt avslutning på en suveren start på turen vår, som ikke engang er halvferdig ennå.

Perfekt avslutning

Vi får uten problemer kjørt alle tre ekvipasjene om bord på Smyril Line fergen. En god middag i restauranten og på hodet i seng, slik at vi er klare for Færøyene, når vi våkner.

På gjensyn!