Nordatlanteren Rundt – del 4: Island, Eigilsstadir - Myvatn

Snøvær før sengetid

Vi starter med et bilde fra i går kveld. Her står Rasmus foran campingvognen vår. Det er minus fem grader og det snør ganske kraftig. Snøen blir liggende. Britta og Ole har Alde sentralvarme i bobilen, så der er det absolutt ingen problemer. I campingvognen har vi luftvarme. Det kjører på full kraft og gir god varme i vognen. Vi har kjørt med den påslått de siste 30 minuttene, så det er 15 grader i vognen når vi kommer fram. Hella og jentene slår opp teltvognen sin på null komma null, og deretter kryper de ned i de varme soveposene. Husk at det er viktig at man ikke fryser, når man krabber til køys.

Vi er spente på, hvordan natten vil gå og hvordan de har det i morgen.

Vi våkner til mildvær

Det er fortsatt kaldt, men det snør ikke lenger. Snøen smelter og Combi Campen er kliss våt, men hvordan har reisekameratene våre sovet?
Det er tre glade og morgenfriske jenter, som kommer ut av Combi Campen. De har sovet godt og bare hatt varme på varmeovnen i ti minutter før de skulle ut av soveposene.

- Det er selvfølgelig viktig at vi har det lunt, når vi sover og det har ikke vært noe problem, men det er også avgjørende, at man kan stå opp i et varmt rom. Den jobben gjør gassovnen fremragende, forteller Hella, som er på sin første tur med teltvogn. Tidligere campingturer har vært i hytter på danske campingplasser.
Kort sagt så er jentene ”klare” for å fortsette.

Så er det avgang

Den beskjeden er vi alle glad for. Vi pakker sammen på campingplassen i Egilsstaðir, som vi kommer tilbake til senere under turen. I dag skal vi kjøre til Myvatn i den nordlige delen av Island. Før vi kjører har mesteparten av snøen smeltet, så det er bare Combi Campen, som er pakket våt sammen. Det er ikke noe problem for den skal pakkes ut igjen i kveld.

Mer grusvei

Vi kjører et godt stykke på Riksvei 1. Det meste av tiden er den fin å kjøre på, men det er også passasjer med grusvei. Det er ikke grusvei lik den vi kjenner her hjemme. De fleste stedene er det hardkjørt grus. Av hensyn til vogntogene, kjører vi stille og rolig, så vi ikke får steinsprut. Det er nokså liten trafikk. Bilene trekker bra og nok engang får vi bekreftet at man ikke behøver å ha en bil med firehjulstrekk til en tur som denne.

Mer rengjøring

Grusveiene sørger imidlertid også for mer rengjøring. Det kan virkelig anbefales å vaske av grus og jord så raskt som mulig. Ikke fordi det skader vognene, men fordi det setter seg utrolig godt fast og er vanskelig å få av. Vi har med en flaske ”Ren Fritid” og med det går det fint.

Enda mer snø

En drøy times kjøring etter Egilsstaðir forlater vi Riksvei 1 og kjører inn på vei 901, fordi jeg er blitt fortalt, at kjøreturen skulle være utrolig flott. De første kilometrene går veldig greit og vi har overskudd til både pauser og å nyte utsikten i det barske og uberørte lavalandskapet. Her er så goldt og øde, at man knapt kan tro det.

Der blir imidlertid mer og mer snø på veien og under ti kilometer fra Riksvei 1, er det så mye snø, at vi stopper for drøfte situasjonen. Vi har alle sommerdekk, så vi må passe på å kjøre etter forholdene. Vi holder først og fremst god avstand.

Kritiske føreforhold

Det er nå så mye snø på veien, at vi ikke tør å kjøre videre. Vi vil ikke kjøre oss fast, så det er bedre å snu og kjøre tilbake, selv om det vil forskyve tidsplanen med et par timer. Det er ingen signaler på mobiltelefonene, så det handler om å tilpasse seg forholdene, slik at vi selv kan løse probleme.

Ingen trafikk

Vi stanser på veien, men det er ingen trafikk. Vi har ikke sett en eneste bil hele dagen, så vi står nok ikke i veien… Vi spiser lunsj i bobilen, mens vi drøfter, hva vi skal gjøre. Det er mest stemning for å kjøre tilbake. Eneste utfordring blir å få snudd vogntogene og spesielt campingvognen. Veien er ikke bred nok til å la den være koblet til bilen mens vi gjør det. Rasmus får en god ide.

Firehjulstrekkeren på jobb

Vi hekter av campingvognen, mens Rasmus går til fots omtrent en ½ kilometer fram for å sjekke veiforholdene. Han kommer tilbake og forteller, at det ser ut som om det bare dreier seg om 2-300 meter med 20-30 cm snø. Han kjører turen et par ganger for å lage spor til oss. Mens han gjør det kommer det en islending i en Toyota Landcruiser, og bekrefter at det bare er dette stykket, hvor det ligger så mye snø. Vi hekter på igjen og alle tre vogntogene kommer fint gjennom den dype snøen. Campingvognen fordi den har en bra trekkbil. Teltvognen fordi den bare følger med. Bobilen spant litt, men Oles erfaringer gjorde at han også kom fint igjennom.

- Det handler om å kjøre i det riktige gear og holde et godt moment – imidlertid uten å kjøre for hardt. Altså finne balansen mellom fornuftig fart og ikke kjøre seg fast. I følge Ole.

Få bensinstasjoner

Vi kommer fram til Vegaskard, der det ligger en liten kafe, en veldig liten bensinstasjon og en sauegjeterstasjon. Selv om det ikke er mer enn det, er det et viktig sted på Riksvei 1. Avstandene gjør, at man f.eks. tanker her. Nesten uansett hvor full tanken er. Bensinstasjonen erforøvrig en av de mest sjarmerende jeg noensinne har sett. Og servicen er helt på topp.

En liten kirke

Flere steder ser vi små sjarmerende kirker, som er samlingssted for hele omegnen. Kirken er dessverre stengt for turister, men vi nyter den fra utsiden.

Årstid for små lam

Den lokale sauegjeteren inviterer oss inn i stallen, der det i høyeste grad er høysesong for fødsler av små lam og geiter. Den er i godt gjenge og vi ser flere små lam, som er under en time gamle. Noen av de som er litt eldre får vi lov til å holde og studere nærmere. Det kan få smilet fram hos oss alle sammen. Åhh gud hvor de er deilige. Her er det Heidi, som har funnet sin favoritt.

Styr på dyr

Britta og jeg holder her to små killinger, som Mie kan studere nærmere. De er utrolig kjelne. Stallen er en studie for seg. Sauegjeteren har det travelt med å få det hele til å gå opp. Skulle et får bare få et lam, kan det overta et lam fra en annen, som har fått tre stykker. På den måten utnyttes ressursene optimalt og flere lam overlever. Dette puslespillet styres ikke via en computer, men en håndskrevet tavle og av sauegjeteren selv, som har fullstendig styring på familiesammensetningene. Imponerende.

Dagen har rast av gårde

Vi har vanskelig for å forlate denne gården, men vi må videre, for vi skal rekke til Myvatn i dag. Resten av kjøreturen er ingen sak og vi er ikke i tvil om, når vi er i ferd med å nærme oss. I luften henger en veldig karakteristisk lukt av ja… råtne egg. Det er svoveldamp fra jordens indre, som er veldig nær. Det skal de neste dagene handle om. Vi bor tett på og oppå Islands vulkaner – det kan merkes og det er en helt ubeskrivelig fornemmelse.