Nordatlanteren Rundt – del 10: Tåke og dyphavskrabber i Torshavn

Tåke første, annen og tredje

Vi ankommer med Smyril Line og båten Nørrøna til Torshavn kl. fem om morgenen, så vi kjører direkte til campingplassen (det er de vant til og har åpent de dagene skipet kommer til havn) og hopper tilbake i sengen. Den er fortsatt varm. Når vi står opp ved ni-tiden kan vi faktisk ikke se, hvor vi er. Tåken er så tykk, at vi knapt kan se hverandres vogner. Det er ikke uvanlig på disse kantene.

Dagene går med hygge, rengjøring, tøyvask og proviantering. Dagen etter våkner vi igjen opp til tykk tåke og stemningen i leiren begynner å dale. Rasmus og jeg er her for tredje gang, så vi lover, at været vil endre seg, men på tredje dagen er det bare litt bedre. Heidi og Linda får spilt samtlige spill, som vi har med på turen.

Vi andre leser og ser på DVD. Og så koser vi oss med te, kaffe og varm kakao i koppevis. Ferie dreier seg jo om å slappe av, men jeg innrømmer, at vi i vår familie liker best å være aktive, så etter et par dager, er vi til de grader klare for å komme ut. Vi bestemmer oss for innendørs aktiviteter, så noen av oss drar på besøk til en av Færøyenes største kunstnere.

Torbjørn Olsen

Torbjørn Olsen er født 1956 i Torshavn, men er utdannet i Danmark og snakker som de fleste færinger ganske brukbart dansk. Det gjør at man får mye ut av et besøk, fordi Torbjørn kan fortelle så mye om sine kunstverk. Egentlig burde man se en del av Færøyene først, og da vil man utvilsomt bli klar over, hvor Torbjørn får sin inspirasjon fra.

Hvilket atelier

Det er ikke mye luksus over Torbjørns atelier, men som Torbjørn selv sier, så koster det ikke mye og det forstyrrer ikke hans indre bilder. Vi står på et gammelt og kjølig loft i et av de gamle pakkhusene på havnen. I gavlen åpner Torbjørn en liten lem og vi får utsikt over Torshavn med alle dens fasetter: havnen, den gamle bydelen, de nye husene, den moderne kirken, industrikvarteret og fjellene ute i horisonten. Et sammensurium av inntrykk, bilder og farger – selv når det er tåkete, men nettopp tåken bruker Torbjørn også – det kan man vel neppe unngå…

Oppklarning på vei

Tåken er i ferd med å lette og nå skal det skje noe. I utkanten av Torshavn ligger Berg Hestar, som både driver rideskole og tilbyr rideturer i fjellene. De har heldigvis tid til vårt impulsive innfall og i løpet av kort tid er fem hester salet opp og vi er klar til å komme ut og få litt frisk luft og få rørt litt på oss. Hella, Heidi og Linda har ridd mye, så jeg er i gode hender sammen med dem og guiden fra Berg Hestar.

Vakker natur

Selv om utgangspunktet er Færøyenes hovedstad – altså den største byen i mils omkrets, går der ikke mange minuttene før det er høyt til himlen og ro og fred. Vi rir i Torshavns bakgård og likevel ute i naturen. Man behøver ikke å ha ridd før, for å bli med på en tur som denne. Vi rir på islandshester og det krever ikke mye mer enn å holde oss fast. De har et godt temperament og er ikke så store.

En rask galopp

På tilbakeveien får vi lov til å ”slippe hestene løs” – det er på alle måter en av de mest befriende fornemmelser, som finnes, å la hestene løpe av gårde, mens man bare sitter og holder seg fast – det beste man har lært for mitt vedkommende. Det er som å drikke champagne – det varer bare mye lenger.

En liten seiltur og så i havn

Hjemmefra har vi bestilt en seiltur med den imponerende tomastede skonnerten Nordlysid (Nordlys). Det kunne ha vært en uforglemmelig naturopplevelse, å komme ut på havet med blaffrende seil på den store båten. Rett utenfor havnen må vi imidlertid snu – det er ingen vind og sikten er lik null.

Turen er ikke slutt

Birger, som er kaptein på båten, og som Rasmus og jeg kjenner fra tidligere besøk, har imidlertid et trumfkort i ermet: byssa og en fryser fyllt med den beste fisken og de beste skalldyrene i verden. Vi hjelper til med å fortøye det store skipet. Kanskje er det mest sjarmerende med å seile med Nordlys, nettopp det at man hjelper til om bord.

Vi smatter og slurper

Vi spiser blåmuslinger og dyphavskrabber kokt i hvitvin med hvitløk og andre lekre krydderurter. Det lukter himmelsk og Birger supplerer med et stort utvalg morsomheter om dansker og færinger, som naturlig nok alle slutter med at danskene dummer seg ut. Vi har en uforglemmelig kveld med utsøkt mat, ubeskrivelig hygge og glemmer fullstendig det dårlige været utenfor.

Godt over sengetid

Det er egentlig godt over sengetid, men ingen er trette etter dager med hvil og middagslur. Barna er også opplagte og Birgers gode sjørøverhistorier hjelper mye. På beste vikingmaner sitter vi alle ved langbordet og kokkelerer og spiser, så snart maten er klar. Mathias og Mie får flere krabbeklør med hjem som souvenirer. De er imponerende store. Med magene fylte kryper vi nok en gang til køys i tåka. I morgen må solen gjerne komme…

På Gjensyn!