Nordatlanteren Rundt – Island – del 1

Vi starter i Seyðisfjörður på Østisland

Seyðisfjörður,dit vi ankommer denne formiddagen, er en liten hyggelig bygd med ca. 800 innbyggere. Den ligger ved foten av høye fjell og godt gjemt inne i bukten, som er 17 kilometer lang. For øvrig et flott syn fra Nörrona skipet, som vi har vært ombord på i drøye to dager. Ganske enkelt for å få våre vogntog med opp hit. Vi skal være underveis i en måned.

Seyðisfjörður fikk kjøpstadsrettigheter i 1895 og som mange andre av Islands handelsplasser kan det føres tilbake til danske kjøpmenn, som etablerte seg på midten av 1800-tallet. Den største betydningen for byens utvikling hadde det norske sildeeventyret i perioden 1870-1900. Nordmenn bygde sildesalterier, boliger, forretninger og offentlige bygninger. Mange av husene er bevart og det gir Seyðisfjörður et historisk preg. Vi bruker byen til å proviantere ferske råvarer, før vi kjører videre.

En del snø i mai

Vi reiser fra midten av mai til midten av juni, og er litt overrasket over, hvor mye snø det ligger her oppe. Mye tyder på, at vi saktens kan få snøvær underveis. Det er ikke noe problem for oss i LMC campingvognen eller for Britta og Ole i LMC bobilen, som har sentralvarme.

Hella og jentene reiser med Combi Camp og har en gassovn med som ekstra utstyr. Spennende hvordan det kommer til å gå. Veidekket er fint og bare noen få steder kjører vi på hardkjørt grusvei. Det er godt skiltet.

Firehjulstrekker ikke nødvendig

Det er ganske kupert, men ikke noe vogntogene våre ikke kan klare. Man behøver på ingen måte å kjøre med firehjulstrekker, men det er viktig at det er overskudd i motoren, fordi det er flere steder med en stigning på 10 %. Det er også viktig, at du har kjennskap til fjellkjøring – både opp og ned.

Det kan anbefales å lese artikkelen vår om dette. Du finner linken nederst på siden. Skiltingen er god, så man er forberedt.

Pause underveis

Vi skal kjøre mange km i dag for å komme ut til kystbyen Höfn (uttales Høb). Det krever et par pauser underveis. Det er lange strekninger uten rasteplasser, der alle tre vogntogen kan få plass. Flere steder kan vi stoppe ved bensinstasjoner.

De ligger fornuftig plassert. Ved bensinstasjonene finner man ofte mindre spisesteder og små butikker, der man kan proviantere. Servicen er på topp. De aller fleste forstår engelsk.

Kjør etter forholdene

Et par steder er det virkelig flotte rasteplasser med benker. Det er veldig sjelden søppelbøtter, så man tar alt med seg igjen. Her stopper vi et utrolig vakkert sted med utsikt til kysten og havet samtidig med at vi kan gå opp til et flott fossefall litt inn i landet.

Mange tror, at man ødelegger vogntoget sitt ved å ta det med til Island. Det er feil, men det krever at man kjører etter forholdene – som alle andre steder. De få stedene vi kjører på grusvei, kjører vi veldig stille og rolig og holder god avstand. Vi kjører på hovedvei 1, som går rundt hele Island – ca. 1.350 km.. Man kan selvfølgelig godt kjøre landet rundt på kort tid, men med alt det som er å se på, ville det være både synd og skam. Vi har en uke til halvdelen og vi har bare valgt de opplevelsene vi synes var viktigst for oss. Vi går alltid hovedsakelig etter naturopplevelsene.

Høy stemning

Vi bruker veldig lang tid på å kjøre denne strekningen, fordi det er så mange steder, der vi bare må ut og snuse inn den rene og klare vårluften. Det er høy stemning i leiren og alle er begeistret for det vi ser. Også det vi ser fra bilen. Vi har gledet oss lenge og seilt i drøye to dager og her er belønningen.

Dersom dette blir standarden for hele turen vår, blir den en opplevelse for livet.

Glemmer aldri det vi ser i dag

En ubeskrivelig naturfilm med barsk og uberørt natur. Blandingen av lavalandskaper, gressenger, sorte sandstrender, blått hav og en vårklar himmel. Gjør deg selv den tjenesten å se på disse bildene, som vi linker til nederst på siden. Det gir en liten fornemmelse av, hvordan kyststrekningen mellom Egilstadir og Höfn ser ut. Vi glemmer den aldri.

Hjemmekoselig

Vi ankommer ganske sent til campingplassen i Höfn. Den kan du lese mer om i neste avsnitt. Det er første dag vi skal stille opp. Heldigvis tar det ikke lang tid. Ole og Britta bruker ca. et minutt på å parkere og dra til håndbrekket på bobilen, så er de på plass. Rasmus kobler campingvognen fra bilen, stiller i water og sveiver støttebena ned, mens jeg kobler til strøm og setter på varmen. Hella og jentene, som skal ”pakke” ut Combi Campen for første gang, bruker ca. ti minutter, noe som er flott. De kommer også snart ned på en par minutter. Før vi begynner å se oss om sitter vi og hygger oss i teltvognen. Det er nemlig der det er best plass til oss alle sammen. Det er kaldt ute. Vi bor ved foten av Europas største isbre, Vatnajökull, som vi selvfølgelig skal komme nærmere innpå. Inne er det lunt og godt – imponerende, for vi er faktisk i et telt.