Nordatlanteren Rundt – del 2: Island, Skaftafell Nasjonalpark og Svartifoss

Kjører i to biler

Vi får akkurat plass i de to bilene våre, så campingvogn, bobil og teltvogn blir stående i Höfn på campingplassen. Vi kunne imidlertid alltids ha tatt de med for det ligger en campingplass inne i nasjonalparken. Vi kjører på riksvei 1, som går rundt hele Island. Den er i fin stand og det er ingen sak å finne veien. Se foto.

Uberørt natur

Vi kjører langs foten av noen av Islands høyeste fjell. På toppen ligger det skyer. De takkede toppene danner rammen rundt de dype fjordene på det sydøstlige Island. Ved foten kan bøndene dyrke jorden. Det er en enorm kontrast mellom disse imponerende fjellene og de flate sandslettene, som noen steder strekker seg over mange kilometer før de møter havet.

Det er flere steder, der man kan svinge inn og gå både kortere og lengere turer.

Et hyggelig besøk hos Raknar

På campingplassen besøker vi Raknar, som har ansvar både for plassen og nasjonalparken. Han inviterer oss opp til stedet, der han bor. Her er det både hester, høns og hunder. Raknar lever på mange måter det enkle liv i pakt med naturen. Om sommeren er det selvfølgelig mange som kommer på besøk, men om vinteren er det utrolig stille. Det virker ikke som det bekymrer Raknar.

Tvertimot. Det er mange kilometer til nærmeste nabo, men det er en vanesak. I forhold til vår måte å leve på, kan det sies å være litt annerledes.

En liten fottur

Raknar foreslår for oss at vi skal ta en tur opp til et av Islands vakreste fossefall – Svartifoss. Vi kan parkere bilene på en liten parkeringsplass og derfra tar det ca. en halv time å gå til fossen. Stien er lett kupert, men ingen sak å gå på. Her kan alle være med forutsatt at man har gode tursko.

Mathias klarer turen fint og Mie, som er blitt for stor til å sitte i bærestolen, må bare opp på skuldrene et par ganger.

Svartifoss – et imponerende syn

Svartifoss er verken imponerende pga. vannmengden eller fallhøyden, som man kjenner det fra mange andre fosser. Det er til gjengjeld omgivelsene, som er bemerkelsesverdige. Den såkalte søylebasalten danner rammene rundt Svartifoss. På lang avstand ser de små ut, men mange av dem er opp mot 60 cm i diameter. Søylebasalt ses mange steder på Island og består av fire til sekskantete søyler.

Britta og Ole holder seg på avstand sammen med barna, mens vi andre klatrer tettere innpå fallet. Vær oppmerksom på de glatte steinene.

Vi føler oss små

Rett ved fossefallet føler vi oss nokså små og de lange søylene av basalt er imponerende, når man står og titter opp på dem. Alle klippene, som ligger ved foten av fossen er også fir- eller sekskantete. Igjen møter vi naturens egne særpregede kunstverk.

Heidi og Linda kommer tett på

Heidi og Linda kravler helt innpå fossefallet og det er like før de får seg et forfriskende bad. Selv om fossen ikke er så stor, er den stor nok og lyden av vannet, som bruser dag og natt er overveldende. Svartifoss er en storslått opplevelse, som er enkel å komme fram til.

Våren tar fatt

Vi reiser mens våren stille og rolig griper tak på Island. Det betyr at blomstene springer ut over alt. Vi er alle imponert over, hvor lite som skal til før floraen tar fatt og de klare fargene står fint til det barske og rå lavalandskapet. Det kan være fristende å plukke de flotte blomstene, men det er ikke tillatt. Nyt dem og gjem dem til andre, som kommer forbi.

Fottur til Vatnajökull

Det er mange steder, der man kan parkere bilen og gå inn til isbreen. Vi velger å gå fra campingplassen. Herfra er det ca. tre kilometer hver vei. Stien er nesten perfekt helt fram til selve isbreen. De siste 500 metrene er man mer overlatt til seg selv og her er det viktig å bruke sund fornuft. Naturen er i konstant bevegelse.

Vi ser dype forskyvninger i morenelandskapet. Innimellom kan vi høre brak fra isbreen, som kalver. Flere steder er det mulig å gå opp på isbreen, men det står vi over. På avstand er Vatnajökull – en veldig liten del av den – også flott.

Så koser vi oss igjen

Vi kommer sent hjem, så i kveld disker Britta raskt opp noe mat i bobilen. Det er ganske imponerende for denne LMC bobilen er optimal for to personer, men vi er altså fem voksne, to tenåringer og to barn og det er plass til alle. Jeg sitter på en klappstol mellom Britta og Rasmus.

Det er kjempehyggelig og det beste stedet vi kan spise, når det skal være innendørs og litt raskt.

Daglige plikter

Ole og Rasmus benytter de fine fasilitetene på campingplassen i Höfn til å fylle på ferskvann og tømme toalettet. Vi vet ikke, hva som venter oss, så det er en god ide å ha kontroll på det før vi reiser videre. Det blir imidlertid ikke før om et par dager. Vi er ennå ikke ferdige med Vatnajökull.

Daglig kos

De fleste kveldene avsluttes med at Heidi, Linda og barna koser seg i teltvognen, mens vi andre koser oss med kaffe i bobilen eller campingvognen. Vi er fortsatt imponert over, hvor godt og varmt det er i teltvognen, for ute er det maks et par grader. Den kalde vinden fra isbreen merkes tydelig utenfor, men inne har vi det varmt og godt.

Skaftafell Nasjonalpark

Skaftafell Nasjonalpark dekker et område på 1600 m2. Det er ideelt til fotturer. Dersom man vil gå i området i flere dager kan det anbefales å slå leir på campingplassen inne i parken.

Den finnes ved å følge skiltene ved hovedveien. Plassen består hovedsakelig av et stort grøntareal, der det i det vesentligste er telt.