Har snust opp sprengstoff i tunneler

Hvis lukteegenskapen til et menneske er på størrelse med et frimerke, så er hundens luktesans like stor som ei fotballbane. Dette utnytter Vegvesenet når de skal forsikre seg om at det ikke ligger udetonert sprengstoff i gamle borehull under vegbana.

Vinn vinn

– Dette er et vinn-vinn forskningssamarbeid: Hundene får god trening i å søke etter eksplosiver så det blir tryggere for anleggsarbeiderne. Samtidig får Forsvarets søkehunder realistisk trening og kan utvikle søksmetoder, sier Kristine Flesjø i Statens vegvesen. De spesialtrente hundene kan lukte ulike typer sprengstoff, også det som er 50 år gammalt, og både over og under bakken. Det er utviklet dråpeprøver og jobbet med hvorfor og hvordan hundene detekterer dynamitt.
– Hundene har innlært en positur når de finner sprengstoff. Det er lett å se det på bikkja, den dirrer av glede når den finner det den skal. De kan peke mot taket eller setter seg ned når de finner noe, forteller Flesjø som koordinerer samarbeidet med FFI om bruk av søkshunder i forbindelse med vegarbeid.

Mentalt sterke

Bikkjene må tåle mye anleggsstøy og har mørke og våte arbeidsforhold. De har en mental styrke og arbeidskapasitet som mange kosebikkjer ikke har. Mange hunder blir jo redde på nyttårsaften når det smeller, sier Flesjø. Avtalen med Forsvarets hundeskole går ut ved nyttår, og det er ikke avklart hva som skjer etter dette. Flere andre byggherrer har samme behov som Vegvesenet: Både Bane Nor og Statnett og Politiet bruker hundelaget.
Vegvesenet har egne rutiner for hvordan de skal avdekke områder hvor det kan være gammelt sprengstoff. Hvordan det skal fjernes og destrueres er regulert i kontrakter.
Vegvesenet har god kontakt med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Bransjerådet for fjellsprengning rundt sikkerhetsarbeidet.