Bridgewalking

Man bør helst ikke ha høydeskrekk eller for mange fysiske handikap, når du skal på såkalt bridgewalking over den gamle Lillebæltsbroen. Måler man minst 140 cm, med godt fottøy på beina i tillegg, er man kvalifisert for turen over broen. Denne har siden 1936 forbundet Fyn med Jylland lengst syd i Danmark. 

Pensjonisten Mogens Rasmussen funderte for noen år siden på hvilken flott opplevelse det kunne bli for turister, å vandre rundt der oppe på vedlikeholdsrampene 60 meter over vannflaten. I mai 2015 ble Rasmussens drøm en realitet også for deg og meg.

Høydeskrekk?

Din Fritids reporter var usikker på om høydeskrekken kunne overvinnes. 

– Det går nok bra, lød svaret fra den blide sjefen for foretaket, Knud E. Ø. Jeppesen. Kommer du deg gjennom ”amerikanerhinderet” rundt hjørnet, så går det fint, beroliget den glade dansken. 

Amerikanerhinderet er en slak trapp hvor to stolper med en snau meters avstand var plassert øverst. Dette representerer den smaleste passasjen oppe i stålkonstruksjonen. 

Men først måtte vi gjennom den obligatoriske sikkerhetssjekken. Den ble innledet med at alle løse gjenstander som pastillesker, mynter, mobiltelefoner og kameraer ble lagt i en låsbar kasse, men for oss på pressevisning hadde man spesielle løsninger for å sikre kameraet. Det er lett å forestille seg hvilken skade løse gjenstander kan forårsake om noe treffer frontruten på en bil eller et tog som dundrer over broen i full fart.

Sikkerheten står i høysetet, derfor fikk vi utdelt egne kjeledresser som nærmest gikk i ett med den grå stålkonstruksjonen. Dette fordi fargerike klær kan virke distraherende på bil- og togførere. Kjeledressene var et krav fra DSB før de godkjente brovandringene, og disse kan beholdes som et minne om turen når den er gjennomført. Neste post var å få på seg et sikkerhetsbelte hvor det også var en radio. Nødvendig for å kunne høre guidens orientering om hva man ser oppe i høyden. Dessuten fikk vi en livline hvor en kule glir i sikringsprofilen langs hele ruten i stålkonstruksjon. Og for å være helt sikker på at intet uforutsett skulle inntreffe er beltespennen plassert på ryggen. 

Opp i høyden

– Om alle har tisset ferdig, så begir vi oss av sted, det er knapt to timer til neste gang muligheten byr seg, var beskjeden fra guidene. Med alt utstyret på plass var det bare å begi seg ut på klatretur i Lillebæltsbroen, og det kilte i magen da vi nærmet oss brofundamentet hvor den første trappen ledet oss opp i høyden. De med høydeskrekk fikk vite at det var mulig å snu før den endelige klatringen begynner, men først måtte sikkerhetslinen på plass. Snart var vi utpå servicebroen med gitternetting under skosålene, hvor vi kunne se lukt ned i avgrunnen. Slikt gir et ekstra sug mageregionen, og man får en rask indikasjon på om dette er noe å begi seg utpå i det hele tatt. 

Vel oppe, midt over Lillebælt hadde vi flott utsyn til Fyn i øst og Jylland i vest. Lukten fra land og sjø blandet seg i neseborene, mens vi nøt nærheten til himmel og hav der oppe hvor en solid ståldrager kjentes som et trygt holdepunkt vi kunne lene ryggen mot. Guidene ba oss speide etter småhvaler som kalles marsvin. De svømmer gjerne gjennom sundet, hvor de finner mye næring. Dessverre lyktes det oss ikke å få øye på dem, men folk i båtene under vinket i et håp om at vi ville gjengjelde oppmerksomheten.

Og enda høyere

Da vi så smått hadde blitt fortrolige med høyden, ble det klart at vi skulle enda høyere. Noen stigetrinn opp så befant vi oss på tverrbroen 60 meter over vannflaten i sundet. Der hadde vi en formidabel utsikt mot motorveibroen lenger nord, samt ned til det gamle fergeleiet på Fredericiasiden, og vi kunne se helt inn i havnen til Middelfart på Fyn. 

Herfra så vi også bilene vi hele tiden hadde hørt passere under oss. Litt etter dundret et av DSBs tog av gårde der nede på skinnegangen, mens vi merket foruroligende rystelser i stålkonstruksjonen. Selv om vi oppfattet dette som urovekkende, forsikret guidene oss om at dette er helt normalt og intet å engste seg for. 

– Slik har broen oppført seg helt siden den stod ferdig i 1936, så det er jo usannsynlig at den skulle klappe sammen mens vi befinner oss her, forsikret de. Det var likevel ikke fritt for at hver gang et tog passerte under oss, så drev en spent sitring gjennom kroppen.

En ting var å komme seg opp på tverrbroen, vi skulle ned igjen på motsatt side av kjørebanen innen tilbaketuren kunne innledes. 

Vel nede på bakken fikk vi vite at brovandringen over Lillebælt har blitt en formidabel suksess. Vi gjennomførte turen i fjor våres, nesten på dagen et år etter at attraksjonen ble åpnet for publikum. I løpet av det første året har rundt 45 000 besøkende blitt med på turen over gitterverksbroen. Her har det også vært bryllup, og tilbudet har høstet mye anerkjennelse. 

Valfarter

Det legges for tiden planer for bedre fasiliteter til utstilling, resepsjon og restaurant. Imidlertid syntes parkeringsplassen å være stor nok, også for de som kommer i bobil. Restauranter, hoteller, museer og andre attraksjoner i Fredericia og Middelfart har nytt godt av den formidable tilstrømmingen av turister fra fjern og nær. 

Det er forståelig at dette har blitt en attraksjon, for man må helt til andre siden av kloden, Sydney, om man ønsker å oppleve noe tilsvarende. 

Er man ute etter et adrenalinkick kan bridgewalking på den gamle Lillebæltsbroen anbefales.

Ankommer man Lillebælt i bobil eller med campingvogn så finnes en rekke campingplasser med gode overnattingsmuligheter på Fyn, i tillegg til mange attraksjoner man kan kombinere med turen over Lillebæltsbroen.  •