Jul igjen på Stiklestad | Din Fritid
Tradisjonell førjulsfeiring på historisk grunn:

Jul igjen på Stiklestad

Det har blitt en kjærkommen tradisjon at det blir julestemning på Stiklestad andre helga i desember. Her samles førjulsglade besøkende sammen med lokale arrangører, og ikke minst handelsfolk.

Stiklestad er kanskje mest kjent som stedet der Olav den Hellige døde i 1030. Og som et minne om slaget der helgenkongen falt, så blir det også fremført et skuespill her rundt olsoktider. Men nå er det førejulsvinter, med den stemningen den har med seg. Og stemning kan arrangørene trylle fram. Vi tok turen hit, kom forholdsvis tidlig på morgenen, for vi ville ha oss parkeringsplass så nære som mulig. Det er godt om parkeringsplasser på Stiklestad, men her blir det fullt, hadde vi hørt. Vi i vår lille Vantana hadde planer om å bruke både lørdagen og søndagen her, så vi hadde ordnet oss med nok både av gass og fulle batterier, og nok vann.


Baksterkona vi snakket med hadde hendene fulle, men en hyggelig prat var det tid til.


Husmannsfolka strevde også med sitt.

Området er ikke større enn at man kan haste gjennom på noen timer, men da får man ikke med seg stort. Straks vi kom inn på området, ble vi møtt av en gjeng glade nisser, som ønsket oss velkommen. Og de ledet oss også inn på både bakeri og bryggeri. Bakervarene smakte fortreffelig, ølet lot vi andre smake på. Ikke fordi at det var noe feil på ølet, men vi har den meningen at når man kjører, og bor, i bobil, ja da skal minst sjåføren være edru. Punktum. Videre innover «markedsplassen» var det julegaveideer i fleng, og smaksprøver fra lokale produsenter, som hadde med seg produkter man ikke finner andre steder. Særlig falt vi for lokale bakervarer, som lefse og klinning, (en type flatbrød). Rundt om var det smånisser og julestemning både i stall og stue. Særlig var kanefarten noe som så ut til å glede de minste, hesteskyss er ingen selvfølge i dag.


Kanefarten var et veldig populært innslag for de minste.

Vi fikk et glimt i hvordan husmannen levde, både gammelhusmannen sjøl og husmannsgutten fikk vi hilse på, samt at husmannskona styrte og stelte i sitt enkle hjem. Servering var det mer enn nok av, vi hadde ingen sjanse til å bli sulten. Likevel spanderte vi på oss en god kopp kaffe med lokale bakervarer i idylliske omgivelser i den staselige trønderlåna som står på Stiklestad.


I denne ærverdige trønderlåna tok vi en kaffepause i svært så idylliske omgivelser.

Her er også bygd opp en kopi av en middelalder gård i tilknytning til Stiklestad, der vi også fikk demonstrert forskjellige gamle håndverk.

Noe som så ut til å fenge mange var griseslaktingen. Dette var en selvfølgelig del av juleforberedelsene i bygdene. Grisen som kom hit til «slakteplassen» var død ved ankomst. Så hylingen og skrikingen som fulgte med dette i gamle dager ble vi forskånet for. Men her fikk vi, som har opplevd den delen av førjulstrevet, oppfrisket minnene. Og de som ikke hadde sett en skikkelig griseslakting, fikk en ny opplevelse. Her ble det blant annet fortalt underveis hva de forskjellige delene av et griseslakt blir brukt til.


Det var mye flott håndverk å få kjøpt. Vi fikk mange gode ideer til julegaver.

Hele arrangementet er i hovedsak, ja foruten handelsvirksomheten da naturligvis, følelsen av en førjul, og den stemningen har de klart til det fulle.


Den staselige Stiklestad kirke bade i flomlys, et imponerende motiv.

Som en slutt på en artig og stemningsfull dag tok vi inn på hotellet hvor vi forsynte oss fra en rikholdig julebuffe, før vi tok natta i vår varme Vantana. Så i lyset fra den vakre Stiklestad kirke, ble det kveld også på markedsplassen. Neste dag tok vi oss enda bedre tid. Vi hadde på forhånd blinket ut hva som interesserte mest, samt at en god del julegavehandel ble unnagjort.


Dampen fra det varme vannet slakterne brukte for å få bort busta på griseslaktet lå som en tåke over området.

På forsiden