Tid for EU-kontroll

For oss bobileiere er det et lyspunkt; bobilene fra 3,5 tonn totalvekt og opp til 7,5 tonn, følger godkjenningsreglene for biler under 3,5 tonn. Det samme gjelder personbiler, men disse er i fåtall. I praksis betyr det at bilene skal inn til EU-kontroll det fjerde året etter at bilen er førstegangsregistrert - deretter hvert annet år. Du kan vise bilen fra fire måneder før kontrollmåneden og ut denne. Om bilen ikke er vist, får du et brev like etter fristens utløp med spørsmål om du har glemt noe? Så får du en ny frist ut den påfølgende måneden. Dette gjør oss selvfølgelig «slappe» med å følge opp den opprinnelige fristen for EU-kontrollen. Vegvesenet må sende ut en halv million purrebrev årlig.

Utvikling

I løpet av tiden vi har hatt EU-kontroller har bilene hatt en enorm teknisk utvikling, og EU-kontrollen har fulgt tett på. Tanken bak er selvfølgelig positiv, det gjelder sikkerheten. I starten hadde kontrollen fokus på lys, bremser og styring/hjuloppheng. I dag er det rundt 150 sjekkpunkter, mot tidligere 85. Det høres meget arbeidskrevende ut, men mange fluer kan slås i en smekk. 

Elektroniske stabilitetssystemer som ESP med flere, har varsling om det er problemer. Praktisk test ville medføre en komplisert testbane, noe verkstedene selvfølgelig ikke har. Også kollisjonsputene, og mange andre funksjoner, varsles med lys/lyd fra bilens systemer. 

På kontroll

Vårt eksempel er en EU-kontroll på en fire år gammel Fiat Ducato bobil, av typen bybobil fra La Strada. Verkstedet er Romerike Auto A/S, utenfor Oslo. Det er forskjell på verksteder. På de fleste leverer du nøkkel og vognkort til en kundemottaker, og ved henting oppsøker du samme person. Han har imidlertid ikke sett bilen. På ”vårt” verksted kan du treffe mannen som utførte kontrollen. Han kan forklare om spesielle problemer, enten de inngår i kontrollerte punkter, eller andre ting. Ved spesielle tilfeller kan han også vise deg problemene/feilene på bilen. Av sikkerhetsgrunner skal ikke kundene oppholde seg i verkstedet, men et kort besøk sammen med kontrolløren/mekanikeren har jeg egne erfaringer med. Det er noe jeg setter pris på.

Romerike Auto har lang erfaring med Fiat og bobiler. Disse bilene, og da spesielt integrerte biler, gir noen ekstra utfordringer. Mange bobiler har lang levetid og spesielt om de benyttes om vinteren med mye salt er understellsbehandling av stor verdi. Et problem som ble vist oss er motorens bunnpanne som stikker langt ned, og er utsatt for stein- og sandsprut. Den er kun beskyttet av et enkelt lag maling, og er derfor utsatt for rust. Dette synes godt og kan lett repareres. Slip og skrap av løs rust og maling, og legg på en rusthindrende grunning. Deretter helst en tykk understellsmasse som tåler litt varme. Her er alt bedre enn ingenting. Det forekommer at det ruster hull i bunnpannen på eldre biler. 

Flere svakheter

Ellers er rustne bremseskiver et problem om bilen kjøres om vinteren, som for alle andre biler. Videre er nedre bærekuler i forstillingen et svakt punkt, men det er en enkel jobb for et verksted med rett utstyr. 

Resultatet av kontrollen var null feil, ikke overraskende på en såpass ny bil. Rust på bunnpanne er ikke en feil så lenge ikke oljen renner ut! Men et annet problem ble avdekket. Fjæringen lå nedpå bak. Det vil si, bladfjærene lå i mot gummidemperen som tar opp slaget når fjæringen slår igjennom. Dette til tross for at denne modellen er en ikke så stor bobil bygget på Fiats Maxi-chassis. Vi synes dette var noe overraskende, men det kan la seg løse med en hjelpefjæring, i form av en luftfjæring.

Kontrollen

Kontrollen startet med at kontrollør Steffen Karlstad, tok en prøvetur med bilen. En erfaren mekaniker, kan med noen minutters kjøring gi 25 kontrollerte punkter. Bremser, fjæring, styring, lyder og signaler fra elektronikkens varslingssystemer overvåkes under kjøringen. Så kom turen til lyset, mange lyspunkter gir 25 sjekkpunkter, som igjen har 25 underpunkter. Virker for eksempel ikke blinklyset, kan det skyldes blinklysbryteren, sikring/ledningsnett og selvfølgelig defekt pære. Men her virket alt. 

To måleapparater må til under kontrollen; måling av eksosen og lyset. Lyset måles med en optisk «vogn» som trilles foran bilen og ser at nærlyset er riktig innstilt. Også fjernlyset sjekkes, og alt var i orden. Eksosen måles for partikkelutslipp, og resultatet var 0,35 mot grensen som er 2,5. Det gode resultatet skyldes selvfølgelig bilens partikkelfilter. 

Avansert utstyr

Også bremsetesten krever avansert utstyr. Motoriserte ruller lar hjulene rotere parvis mens det bremses. To viserinstrumenter viser bremseeffekten og at bremseeffekten ikke avviker for mye mellom hjulene. Opptil 30 % avvik er tillatt. Også håndbremsen sjekkes på samme måte. 

Til sist heises bilen opp på løftebukken og undersiden sjekkes. Alle ledd i forstilling og styring sjekkes for slitasje, videre rust på bremser og bremserør. Motorfester og oppheng for bladfjærer bak kontrolleres, pluss en del mer. 

Steffens første oppgave var å identifisere bilen, sjekke registreringsnummer og chassisnummer. Det siste finnes på et skilt fra produsenten, men er også slått inn på bilens chassis. Det siste er viktig og på Ducato er denne plassert i bakkant av bilens høyre forskjerm, i stigtrinnet. På integrerte biler kan det være godt tildekket. 

Dommen

Feilene graderes i tre grupper. En «ener» vil si en feil du må rette, men som ikke krever etterkontroll. En toer krever etterkontroll, mens en treer kan gi kjøreforbud. Som kjent kreves det at du har refleksvest, varseltrekant og 2 kilos brannslukker i bobilen. I en bobil kan dette være gjemt bort i et eller annet skap, skuff eller benk. Om refleksvest eller varseltrekant ikke finnes er dette en ener, men brannslokkeren er en toer, så denne må være lett synlig, i det minste lett å finne.

Steffen har selv blitt kontrollert som kontrollør. Da fikk han et punkt på seddelen av Vegdirektoratet fordi han ikke hadde pakket ut varseltrekanten og sjekket at den var i orden.

Gjør det selv

Først og fremt, sørg for at refleksvest, varseltrekant og brannslokker er lett synlig og tilgjengelig i bilen. Brannslukker skal være forsvarlig festet. Videre bør man sjekke at alt lys virker. Om en pære er gått, lønner det seg å skifte denne selv. Ofte finner du noe om det i instruksjonsboken. 

Å reparere bremser og styring/hjuloppheng gjøres av en del hobbymekanikere. Det krever noe spesialutstyr, dessuten en del erfaring. Her kan en liten tabbe få store konsekvenser.