Et eventyrlig fjell

Brønnøy: Det er bratt, men ikke verre enn at niåringen som er med på tur spretter oppover stien, som er grei å gå på. På vei opp møter vi mange som har tatt korteste vei ned, og aldersspennet er stort. Dette er en tur som egner seg for de fleste.

Vi brukte et kvarter fra parkeringsplassen til vi så åpningen til hullet, og selv om vi denne julidagen gikk i kø er det godt med plass når man vel er kommet frem.

Katedral

Vel oppe blir du slått av de enorme proporsjonene, og det er lett å forstå at Torghatten kalles et av verdens mest spektakulære fjell.

Det er lett å bli lurt når man ser på de mange bildene av hullet i fjellet. Det ser ganske puslete ut på avstand. Men det gjør det definitivt ikke når du står midt i det. 160 meter langt, 35 meter høyt og 20 meter bredt er målene på hullet, og det er forståelig at mange opp gjennom historien har sammenlignet naturfenomenet med en katedral. Det er ikke vanskelig å gå gjennom selve hullet, og det er en mektig opplevelse. Det advares mot at turen gjøres på eget ansvar, slik det er med all ferdsel i norske fjell. Det kan skje at mindre steiner faller fra taket, men man kjenner ikke til ulykker eller steinras her de siste hundre årene. Hulen er dypest midt i fjellet, men her er det trapper og sti som er med på å gjøre dette til en tur som oppleves som trygg.

Historisk

I informasjonen fra Brønnøy kommune spekuleres det i om fjellet har fått navnet etter enten å ha vært en markedsplass (torget), at det er hullet i form av et øye (torgar), eller det samiske «torga», som betyr noe sånt som å støtte og veilede. Uansett har fjellet i århundrer vært en veiviser. På sin Norgesreise i 1873 kom kong Oscar II til Torghatten, med rundt tusen nysgjerrige tilskuere. Turisttrafikken økte særlig etter at Tysklands siste keiser Wilhelm II i 1889 startet sine sommerreiser i Norge. Brønnøyværingen Johan Nordhuus, med tilnavnet ”keiserlosen”, var i mange år med på hans turer. Kong Haakon og dronning Maud var her i 1907, ledsaget av Frithjof Nansen. Haakons navnetrekk ble risset på hullets østre vegg.

Returen

De fleste tar korteste vei ned, som er samme vei man kom fra om man benytter parkeringsplassen. Men det kan trygt anbefales å gå gjennom hele hullet og ned igjen på vestsiden av fjellet. Selv om det er ganske så bratt her de første par hundre meterne - brattere enn på østsiden -, er det en fin tur når du kommer ned i lia. Her finner du først et område med skog før kulturlandskapet overtar. Og det står respekt av bonden som dyrker de voldsomt steinrike jordene nedenfor fjellet. Turen går videre ned til havnivå, der du følger kystlinja tilbake til parkeringsplassen. Rundturen er på rundt tre kilometer.

Granittkjempe

Men du lurer kanskje på hvilke to historier som forklarer dette merkelige hullet? Vel, det finnes egentlig mange historier, og ikke minst mange ulike versjoner av disse igjen.

På hjemmesidene til Helgeland turistkontor finner vi denne forkortede eventyr-inspirerte forklaringen:

Ifølge sagnet om Helgelandsfjellene ble Torghatten, populært kalt Trollhatten på folkemunne, dannet da Hestmannen i skuffet kjærlighet skjøt en pil etter Lekamøya som rømte fra ham. Kongen i Sømnafjellet så dette og kastet hatten sin imellom, og pilen gikk tvers gjennom hatten og dannet hullet. Så rant sola, og alle ble til stein.

Den andre hovedforklaringen er mer vitenskapelig, og forklarer hullet som et resultat av bølger, is i sig, vanntrykk fra en smeltende isbre eller bare smeltende vann som så fryser til is. Eller kanskje hullet er et resultat av alle disse kreftene?

Uansett er Trollhatten en eventyrlig opplevelse som passer for alle aldre.