Vinjevegen og Friisvegen: Fjellveien | Din Fritid
Vinjevegen og Friisvegen

Fjellveien

Det var etter å ha kjørt både Gudbrandsdalen og Østerdalen utallige ganger at jeg tenkte det skulle vært interessant å krysse fjellet mellom disse to hovedfartsårene. I fjor høst fikk jeg oppleve Vinjevegen og Friisvegen, en tur som hadde havnet høyt opp på min «må oppleves-liste».

Mange av oss har kjørt bobil på den «grønne snarvei», RV3 gjennom Østerdalen. Veien er den raskeste mellom Østlandet og Trøndelag. Underveis klarer jeg ikke å la være å bli imponert av statuen av verdens største elg. Den over 10 meter høye, glattpolerte elgen i rustfritt stål, står ved Bjøråa rasteplass ved riksvei 3 i Stor-Elvdal og overvåker trafikken nord- og sørover.


Elgen står og vokter på Bjøråa rasteplass, langs riksvei 3 i Østerdalen. Ett naturlig stopp for hvile og å oppleve verdens største elg, utformet av kunstneren Linda Bakke fra Stange.

Til fjells

Er du på tur og har tid, bør du ikke alltid velge den raskeste veien på reise med bobilen. Som tenkt så gjort. Denne gang svingte jeg av riksvei 3 ved Koppang, og kom inn på Vinjeveien.


Det er helt greit veidekke på Vinjevegen og Friisvegen. Du finner både grus og godt asfaltdekke.


Det er mange muligheter for å stoppe underveis, ta på seg egnet fottøy og gå seg en tur på godt merkede stier.

Vinjeveien er en privat bomvei med grusdekke, men helt grei å kjøre med bobilen. Den er oppgradert de senere årene med bedre veibredde. Veien tar deg både gjennom villmark og til fjells oppover mot Trønnesgammelseter og kommer inn på Friisvegen nordøst for Storfjellseter. Veien har fått navnet sitt etter Aasmund Olavsson Vinje da han dro til Trondheim for å delta i kroningen av Karl IV i 1860. I boken «Ferdaminne» skrev han om bakgrunnen for sin kjente sang «No seer eg atter slike Fjell og Dalar». Langs veien står Vinjestøtta. Opprinnelig het veien «Fjellveien», men ble døpt om da Vinjestøtta ble reist til minne om 100-årsjubileet Aasmund Olafsson Vinjes vandring til Trondheim i 1860. Støtta står på veiens høyeste punkt på 925 meter over havet.

Ønsker du en pause fra bilkjøringen, er det flere steder å ta en rast og strekke på beina. Mange steder er det merkede stier, også for korte gåturer. For eksempel er det merket tursti fra Vinjestøtta, og langs veien er det 10 forskjellige merkede turstier i varierende terreng.


På turen er det fine muligheter for gåturer på merkede stier, her er mange rasteplasser og parkeringsmuligheter for bobilen.

Friisvegen

Fra Koppang og Vinjevegen til Friisvegen er det 32 kilometer med fantastisk natur. Omgivelsene blir ikke mindre spektakulære når jeg treffer på Friisvegen som går fra Atnadalen til Ringebu. Det er en strekning på 48 kilometer, og er den høyeste fjellovergangen mellom Østerdalen og Gudbrandsdalen, med høyeste punkt på 1158 meter over havet.


Vi tok bobilen videre til Vinjevegen og Friisvegen. Veiene som tar deg inn i villmarken, og over den høyeste fjellovergangen mellom Østerdalen og Gudbrandsdalen.

Friisvegen er fylkesvei og har fast dekke med fine kjøreforhold. Når vi kommer til Friisvegen velger jeg å styre bobilen mot Atna for å finne en plass for kvelden. Et skilt ved veien forteller at Skjerdingen Høyfjellshotell ønsker bobiler velkomne. Vel fremme ser jeg at bobilplassen deres ligger flott til på Ringebufjellet, oppunder Skjerdingfjellet. Her er det panoramautsikt utover fjell og dal.

Plass til bobiler

– Vi har god plass her og for et par år siden opplevde vi at det kom bobilturister til hotellet og spurte om de kunne stå en natt eller to. Derfor tenkte vi at det kunne lages et enkelt tilbud for disse turistene, forteller styreleder Gerd Magna Wold på Skjerdingen Høyfjellshotell til Din Fritid.

– Besøkende med bobil kan benytte dusj, svømmebasseng og badstue mot et lite pristillegg. I tillegg er det mulig å få kjøpt seg et godt måltid mat med god drikke. Prisen på bobilparkeringen er 2-300 kroner med strøm. På grunn av de høye strømprisene er vi i ferd med å oppjustere litt, forklarer Gerd.

– Hotellet var et «in-sted» en gang i tiden, det var til og med nattklubb med over 200 gjester her. Hotellet var populært både sommer og vinter, men ble etter hvert rammet av flere konkurser. Jeg har selv vært gjest her, og i 2010 ble hotellet overtatt av hytteeiere og tidligere gjester som ville overta hotellet. Vi har siden levd fra hånd til munn, men har klart oss fordi vi er entusiaster, forteller ildsjelen Gerd engasjert.

– For mange år siden var det en del fastliggere her på området, det har vi ryddet opp i, og nå er det en fin og enkel bobilplass mulighet for strøm og påfylling av vann. Vi har tenkt å utvide kapasiteten, men dagens strømpriser gjør at vi må utsette det litt, forteller Gerd.

Hør stillheten

Området byr på et godt merket turstiområde med forskjellig lengde og krav til fysisk form og lyst. Her kan du også bare spasere langs veien i kulturlandskapet. Etter en fin spasertur kan du sette deg ned, nyte utsikten og stillheten over en porsjon rømmegrøt, spekemat eller en ørretmiddag. Friisvegen og fjellområdet har også rike fiskemuligheter. Det er flere steder å stoppe med bobilen, der du kan finne roen. Eller kanskje du er på jakt etter enkle fotturer? Man kan også bare sette seg ned og nyte utsikten med en god kopp kaffe. Det er i tillegg et rikt dyreliv i området med elg, rev, hare, reinsdyr, rådyr, flere tusen sauer og kanskje ser du en bjørn?

Høyt

På Friisvegens høyeste punkt, drøyt 30 kilometer før Ringebu, ligger Friisbua. Den ble bygget av professor J. A. Friis i 1878. Friisbua er restaurert og eies og brukes av Ringebu fjellstyre. Den ligger nær Åsdalstjønna der Friis satte ut ørret. Friis var ikke bare en vitenskapsmann og forfatter, han var også glad i å vandre i fjellet, og drive jakt og fiske. Han var en av de første i området som tok initiativ til aktiviteter hvor rekreasjon var hovedmålet.

Fra Friisbua tar veien oss vestover og nedover igjen mot Ringebu og Gudbrandsdalen, men først må vi ha en stopp på Måsaplassen, Friisvegens turistsenter. Der treffer vi Stein og Solveig Thom. Ekteparet har gjennom 54 år reist til Lofoten med bobil. Reiseruten var normalt «den grønne snarvei» fra Elverum, Røros, Selbu og videre nordover til Lofoten. Før de så tok samme vei tilbake.

– Vi har nå vært på sammenhengende tur i seks uker. Friisvegen kjørte vi for noen år siden. Vi synes det var en så fin opplevelse at vi ville gjøre det en gang til. Men da med god tid, forteller Solveig.

– Når vi er på tur fricamper vi ofte, det hadde vi også planlagt å gjøre her. Det er utallige muligheter i området, men det var varslet så kraftig vind at vi valgte å sjekke inn her på Måsaplassen. Det er en grei plass å stå med bobilen, hvor vi har de fasiliteter vi trenger, i form av strøm og vann, sier Stein.


Stein og Solveig Thom kjørte Friisvegen for mange år siden, men ville tilbake fordi det var så fint. Denne gangen hadde de lagt inn god tid for flotte naturopplevelser.

Glad i naturen

– Det er jo så flott, fjellet og naturen rundt. Vi prøver å holde oss unna de store trafikkerte veiene. Vi er så glade i naturen og dette er vår måte å komme nær naturen på. Vi er dårlig til bens, så det blir bare noen korte spaserturer. Med fine rasteplasser på fjellet er vi i fantastisk natur som gir oss gode opplevelser og fine muligheter for å fricampe, forteller Solveig og Stein samstemt til Din Fritid.

– Vi vil ha ro og være nær naturen og naturopplevelser. På en reise på Friisvegen opplever vi det. Været kan vi ikke gjøre noe med, så i bobilen har vi med klær for alle årstider, avslutter Solveig og Stein Thom fornøyd, før de setter seg i bobilen og kjører i retning Ringebu.

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Finnes i utgave: 

På forsiden