Bynær ferie i Florø

Norges vestligste bykommune

Over 12000 innbyggere bor i Norges vestligste bykommune. Byen har mye å by på, den er liten og det meste kan nåes enkelt ved å sykle eller gå med bobilplassen i sentrum som utgangspunkt.

– I dag har vi plass til 12 bobiler. Det er strøm på noen av plassene, men foreløpig er det en midlertidig løsning. Vi arbeider med å få til et fast opplegg, men det er usikkert når det kommer på plass, forteller Jan Harald Arnesen, leder av Florø Parkering til Din Fritid.

Bobilparkeringen ligger i sentrum av byen og er et fint utgangspunkt for å se byen, enten du vil handle, spise eller ta en tur opp til de mange høydene rundt byen for å oppleve den fantastiske utsikten Florø har å by på.

– Er de 12 plassene vi har til bobiler fylt opp, godtar vi at det står bobiler på andre plasser. På travle dager med mange bobiler er vi ofte bortom parkeringen og bidrar til at sikkerheten blir ivaretatt, sier Arnesen.

Ferskvann kan fylles fra en vannpost på kaia. Det er ikke tømming av gråvann og septik.

Parkeringssjefen må svare på mange spørsmål fra turistene og prøver så godt han kan å hjelpe til med tips om byen.

– Turister som ikke finner ut hvordan den elektroniske betalingen virker kan bare ringe til oss, eller stikke innom turistkontoret for å få hjelp. Bobilfolket betaler for seg - så langt har jeg ikke gitt et eneste gebyr til en bobil, forteller Arnesen.

I prisen for 150 kroner døgnet følger også kode til gjesteservicehuset som ligger i småbåthavna 200 meter fra bobilparkeringen. Der har besøkende adgang til dusj, toaletter, vaskerom og oppholdsrom.


Sykkel er en fin og god måte å se og bli kjent med byen på. 

Kystmuseet

Kystmuseet i Sogn og Fjordane har hovedbase i Florø. Tre store utstillingsbygg og et stort uteområde formidler natur- og kulturhistorie. Museet har en stor båtsamling samt mange spennende gjenstander fra by og bygd langsmed kysten.

– Mange skoleklasser kommer hit til museet, men vi ønsker oss flere turister. Her viser vi hvordan fisket og jordbruket ved kysten har vært. Silda skapte byen her, det var til tider så mange båter i havna at en kunne gå tørrskodd over på båtene, forteller fomidlingsleder Jorunn Bjerk ved Kystmuseet.

I museet har de en av de eldste trebåtene som ikke er et vikingskip. Det er en Bakkejekter fra 1750. Den hadde seil, så inn til havnene måtte den bli rodd.

– Gjennom logger har vi funnet ut at den fra Bergen til Dalsfjorden brukte 7,5 timer. Hvis været var dårlig kunne det gå 14 dager, så noen ganger ble fraktgodset ødelagt og mat kunne råtne. Det er laget en kopi av båten som seiler med turister i Dalsfjorden, forteller Bjerk.

Et besøk i Kystmuseet anbefales. Det ligger i et naturskjønt område en fin spasertur fra bobilparkeringen.

Oljealderen

Museet har også en utstilling om den moderne oljevirksomheten, der kan en lære om arbeidet og livet på en oljeplattform.

– I Snorre Anker, som er en del av museet, viser vi viser utvinningen av olje og petroleumsproduksjonen. Her kan turistene få testet seg på sikkerhetsrutiner ved å gå gjennom en evakueringstunnel i totalt mørke. Mange klarer det, men noen kommer også ut der de gikk inn. Det er fort gjort å miste retningssansen i mørket, forteller Bjerk, og legger til at museet også har robåtutleie med fiskeutstyr til kun 100 kr. timen.

 

Høydepunkt

Brandsøyåsen er Flora Kommunes mest besøkte turistmål. I 2017 ble det registrert hele 45 531 underskrifter i turistforeningens bok, som ligger på toppen 293 meter over havet. Her er det flott utsikt over byen, fjell, fjord og ikke minst den flotte skjærgården i vest.

– Vi har flotte turmuligheter her i kommunen. Turen til Brandsøyåsen er på rundt fire kilometer og er bynær. Turen er veldig godt tilrettelagt med stier bygget med hjelp av sherpaer. Det er forskjellige stier å velge blant, og en vei med fast dekke hvor det er mulig å sykle - hvis man er glad i bakker, forteller Leni Stensvoll og Leni Klakegg. Vi treffer dem på toppen av åsen, ved Oppturvarden som er bygget opp av stener fra hver kommune i Sogn og Fjordane.

Turlaget her i Florø er veldig aktivt, de arrangerer faste turer av forskjellig typer ukentlig.

Vi tar denne turen til Brandøyåsen 2-3 ganger i uken hele året, bortsett fra hvis det er snø - da kan det bli for glatt og sleipt. Turen tar alt fra 25 minutter til litt over timen, avhengig av form og fart, forteller Leni og Leni.

 

Kjører etter været

– Det er det som er så fint med bobil; vi kan kjøre etter været. Vi kan ganske så raskt forflytte oss 50-60 mil. Vi planlegger etter værkartet selv om vi må tåle at det ikke alltid viser riktig vær. Da er det bare å dra videre, forteller Solveig og Gustav Frøyland, fra Skjold noen mil øst for Haugesund.

Planen for denne turen var egentlig å reise til Lofoten. De begynte på Østlandet, men værkartet viste at det var kaldt og regn nordpå, så da valgte de å bli sørpå i stedet.

– Jeg hadde engang en lærer på folkeskolen, og han sa at en måtte se Norge skikkelig før en drar til utlandet, sier Gustav.

– Vi kom til Florø fra Ålesund. Og i Ålesund var det kø for å få plass. 10-15 bobiler stod i utkanten av bobilparkeringen og ventet. Det var biler som hadde stått et helt døgn på vent. De måtte være på vakt i tilfelle noen dro, men vi opplevde ikke krangling om plassene og har bare positive opplevelser. Opplevelsen med å komme til Florø var en overraskelse, at det ikke var flere bobiler her, vi er nærmest alene. Vi rotet litt før vi fant plassen, endte opp på kaia hvor rutebåtene går, men ved å kjøre litt lenger ut langs kaia fant vi parkeringen, forteller Gustav.

Ønsket seg hytte

Solveig og Gustav kjøpte sin første bobil i 2005. De begynte med en bruktbil for å finne ut hva slags løsning de likte best. Tre år senere kjøpte de bobilen de har nå, en Hymer 654.

– Fruen ville ha hytte, men jeg ville ikke. Jeg ville ikke reise på en hytte og tenke på at det var vedlikehold å gjøre. Vi bodde på gård og drev med melkeproduksjon. På en gård er det alltid mye praktisk som må ordnes, så da er bobil å foretrekke fremfor en hytte som alltid har noe som må fikses på, mener Gustav.

Med bobil opplever ekteparet at de alltid har «hytta» klar. De setter pris på muligheten til å kunne dra av gårde med en gang de har sjansen. Nå har det blitt enklere etter at sønnen har overtatt driften på gården.

– Vi er glad i å reise. Før vi kjøpte bobilen var det bilturer med telt, fjellturer og bussturer. Hotellferie har vi aldri hatt, forteller Gustav og Solveig.

Trives best ved sjøen

– Vi trives best med å stå ved sjøen, liker å stå ved båthavner, så Florø har alt vi ønsker! At det er så få bobiler her er vel fordi Florø ligger utenfor ruten som mange følger langs E39. Det er fantastisk natur, vi trives her og legger inn en ekstra dag. Vi har med våre gode og gamle sykler. De er såpass slitt at vi ikke trenger å låse dem - det er ingen som vil ha dem. Det er godt å trimme litt, og el-sykkel blir det ikke ennå. Når vi har med syklene er vi mer aktive. Vi rekker over et større område når vi sykler enn når vi går. Bobilfolket er blide og hyggelige med hverandre og vi stortrives med bobilen, men har ikke helt glemt teltturene, så noen overnattinger i telt blir det ennå, sier Solveig og Gustav fornøyd.

 

Emneord: 
Finnes i utgave: 

På forsiden