Hvor glatt kan veien være?

Det nærmer seg tiden hvor snø og is legger seg på veien i det meste av landet vårt. Norske vinterveier kan by på krevende forhold. Det er Statens vegvesen som har ansvaret for vintervedlikeholdet på riks- og fylkesveier i Norge. Selve brøytingen, strøingen og saltingen gjøres av ulike entreprenører på oppdrag fra Vegvesenet. 

 «Godt norsk vinterføre»

Friksjon på vei måles i en verdi mellom 0 og 1. Høyest verdi gir best veigrep.

Tørr bar vei: 0,9-1

Våt bar vei: 0,4-0,9

Tørr is, snø: 0,2-0,3

Våt is: 0,05-0,15

Mange typiske veier i Norge har et minstekrav til 0,25 i friksjon, noe mange vil betegne som «godt norsk vinterføre». For å sikre tilstrekkelig friksjon er det opp til entreprenøren å brøyte, høvle, salte eller strø med ulike midler - slik at friksjonsverdien ikke går under dette.​ 

Her får du oversikten

På nettsiden vegkart.no (ekstern lenke, åpnes i separat vindu) finner man oversikt over hvor glatt de fleste veier kan være, eller slik Statens vegvesen formulerer det: Vinterdriftsklasser for riks- og fylkesveier.

Oversikten er mer tilpasset entreprenører enn trafikanter, men her gjelder det å fokusere på punktet under Driftsklasse: På illustrasjonen ser vi at markert vei har informasjonen DkE. I tabellen under ser vi at det betyr: Hard snø/is. Friksjon større enn 0,20. Det betyr i praksis at dette er en vei hvor det tillates at det blir skikkelig glatt før det gripes inn med salting eller strøing. I andre enden av skalaen er DkA, hvor det uansett skal være bar vei. Men selv en motorvei som E18 gjennom Indre Østfold er ”kun” DkB: Bar veg (tørr eller våt), hard snø/is tillates utenom hjulspor i begrenset tidsrom.

Viktige unntak

Alt høres jo oversiktlig og bra ut, men Solveig Hansen fra Statens vegvesen understreker at informasjonen og tabellen har et viktig forbehold: Under værhendelser som snøvær, overgang til mildvær med mer, så kan friksjonen være lavere enn oppgitte krav. Etter værhendelsen skal godkjente føreforhold gjenopprettes og friksjonskravene opprettholdes.  

Varsling

– Hva kan man som sjåfør gjøre om man kjører på en vei som er glattere enn det bør være ut fra oversikten?

– Da skal du varsle Vegtrafikksentralen på telefonnummer 175, forteller Solveig Hansen til Din Fritid.

Skal ha lik oppfatning

– Når vi driver med vintervedlikehold, så nytter det ikke å ha et omtrentlig forhold til hvor glatt en vei er. For at det skal være mulig for driftsentreprenørene og Statens vegvesen å følge opp dette på en skikkelig og faglig måte, må alle ha den samme forståelsen og målemetoden for hvor glatt det er på veien, sier Solveig Hansen som har lang erfaring som byggeleder for drift og vedlikehold i Statens vegvesen.

Friksjonsmålere

Avtalene mellom Statens vegvesen og entreprenørene styres av driftskontrakter. I disse setter Statens vegvesen blant annet krav til hvilken friksjon det skal være på veiene kontrakten gjelder for. Deretter er det entreprenørens jobb å holde friksjonen over godkjent nivå slik at veiene ikke blir for glatte.

– Entreprenørene måler friksjonen for å ta riktige beslutninger om hvilke tiltak de skal sette i gang, mens vi bruker det for å sikre at entreprenørene følger opp kontrakten. Det handler til slutt om det samme - å sørge for at trafikantene får de forholdene på veien som vi har lovet de. Vi skal levere et godt veigrep slik at alle kommer seg trygt frem på veien, forklarer Hansen.

Friksjonen måles med spesielle friksjonsmålere, enten montert som en bremsemåler i kjøretøyet eller i form av målehengere som slepes etter bilene. Dette er noe både entreprenørene og Statens vegvesen bruker i sin daglige oppfølging av vinterveiene.

Like glatt på Dombås som på Snubba

Under like forhold skal det ikke være forskjell på om du måler friksjonen for eksempel på Dombås i Oppland eller på Snubba i Nordland.

For å sikre at både entreprenøren og Statens vegvesen måler dette likt, kalibreres friksjonsmålerne én gang i året. Det finnes én måler i landet som alle andre friksjonsmålere kalibreres opp mot. Hver region har en regional måler som kalibreres opp mot den nasjonale måleren, og disse regionale målerne brukes deretter ut i distriktene for å kalibrere målerne til driftsentreprenørene og til byggeledere og kontrollingeniører i Statens vegvesen.

Til slutt vil vi sitere vår leser Jan Vidar Stovland sin Facebook-kommentar:

– Når det er vinter må en regne med at det er glatt, kjør deretter.