Beitedyr trekker til veien

– På sommeren får vi nesten daglig inn meldinger og dyr som beveger seg på og langs veien, når det blir ekstra varmt trekker disse ofte inn i tunnelene for å kjøle seg ned. Dette byr på farlige situasjoner i og like utenfor tunneler, sier Siril Veiåker Nilsen på Vegtrafikksentralen i Region nord.
– Vi oppfordrer trafikantene til å være særlig oppmerksomme i områder hvor det er skiltet om fare for å møte beitedyr og vilt. Det er ikke alltid like lett å få øye på dyr som beiter i vegkanten. Da kan det være lurt å senke hastigheten, sier Nilsen.

Varslingsplikt

Påkjørsler med skader på vilt eller større husdyr som sau skal varsles til politiet eller lokal viltnemd. Dette er tindrende klart i Vegtrafikkloven (§12 – plikter ved trafikkuhell) og Dyrevelferdsloven (§4 – hjelpeplikt), forklarer Statens vegvesen.

– Slike påkjørsler er dramatisk for både mennesker og dyr. Dette handler ikke bare om trafikksikkerhet, men også om dyrevelferd. Vi er opptatt av begge, og det bør alle som ferdes i trafikken være, sier vegdirektør Bjørne Grimsrud. Skulle uhellet oppstå og du blir innblandet i en dyrepåkjørsel er vegdirektørens råd klare:

• Meld fra! Ring politiet på 02800, de vil da varsle viltnemda og andre aktører.
• Om du får tillatelse til å kjøre fra stedet, bidra til å merke stedet hvor påkjørselen skjedde eller hvor viltet ligger

Mange lider unødig

Mange dyr dør på stedet som en følge av en påkjørsel. Men mange blir også skadet og må avlives. 
– Vi er kjent med en rekke tilfeller hvor bilfører bare kjører videre og et skadet dyr blir liggende ved veien eller på ferd videre inn i skogen. Mange dyr lider unødig, sier vegdirektøren.
Det er ikke straffbart å kjøre på et dyr, men det er straffbart å ikke melde fra. Bilister taper ikke bonus eller må betale egenandel dersom man har vært uheldig med å kjøre på for eksempel en sau eller vilt.

Trafikken er hovedårsak

Hele 14100 hjortevilt (rådyr, elg, hjort og villrein) omkom eller ble drept utenfor jakta i sesongen 2018-19. Et veldig høyt tall, likevel en nedgang på 17 prosent. Trafikken er viktigste dødsårsak: 7900 dyr ble drept av bil og 860 av tog, noe som er en nedgang på 14 prosent.

Hele året

Det er elg og rådyr som er mest utsatt. Viltpåkjørsler skjer gjennom hele året, men høsten og vinteren er spesielt utsatt. I de mørke årstidene er det vanskeligere å oppdage dyr, som trekker ned til veien når snøen reduserer framkommeligheten i skogen. Vilt er mest på vandring i skumringstimene morgen og ettermiddag og mer om natten enn på dagen.

Mange tiltak

Vegvesenet gjør mye for å forhindre påkjørsler av vilt, sauer og andre dyr. Ulike tiltak kommer allerede inn i planleggingen av veien og inn i driften og vedlikeholdet av veinettet. Blant kjente tiltak er viltgjerder, viltoverganger, viltsluser, skilting, rister og ferister i vegbanen, siktrydding, skremsler og trafikk-grep som nedsatt hastighet i utsatte områder og tidsperioder og omkjøringer som f.eks. en følge av villrein-tråkk.

Det arbeides også med informasjonstiltak og føreropplæringen.

– Det skjer mye spennende på forskning- og utredningsarbeidet på området. Vi ser blant annet på lyd (fløyter med høyfrekventert lys monteres på kjøretøy), lys (viltreflektorer i utsatte områder, som reflekterer billyset mot sideterrenget), lukt (kjemiske luktestoffer i form av skum med lukt av mennesker eller rovdyr på stolper og trær) og virtuelle gjerder (elektriske installasjoner som sender ut høyfrekvente lyder i kombinasjon med lyseffekter), sier Grimsrud.

Statens vegvesen er aktiv med internasjonalt samarbeid og erfaringsutveksling, spesielt med Finland og Sverige på dette området.

– Vi lærer av hverandre, både vellykkede tiltak og mindre vellykkede grep.