Smil - du er på tv

Vi valgte å vente. Men anledningen til en bobilprat byr seg da Paasche og kollega Siri Avlesen kommer ut fra bobilstudioet. De skal innvie den mobile hoppbakken som nettopp er rigget noen meter fra bobilen til TV 2. Paasche og kollegaen gjennomfører et par hopp før de er fornøyde. Stilen har tv-reporterne mye igjen på før den står til 20, men motet har de.

Hva gjør vi?

Christian Paasche forteller om redaksjonsmøtet i fjor høst. NRK har rettighetene til å sende direkte fra alle øvelsene. TV 2 kan ikke sende noe direkte fra akkreditert område, så da gjelder det å være kreativ. Da var det at veteran på TV 2-sporten, Ernst Lersveen, kom opp med den ville ideen om et bobil-studio døgnet rundt, med Christian Paasche som programleder og beboer av bobilen. Alle lo godt av forslaget.

– Jeg reagerte med skepsis med tanken på å ha kameraene på meg hele tiden i bobilen. 

Ideen ble ikke skrotet og etter hvert forsvant all skepsis og planen for bobil-VM ble lagt, forteller Paasche med et smil.

Aldri bodd i bobil

– Jeg har aldri brukt bobil før, men har jo sett alle bobilene gjennom mine oppdrag i Tour de France. Vi i TV 2 har jo tenkt på muligheten for at vi kan bruke det der også, det er jo praktisk, sier Paasche. Når bobilen ble kjørt til Falun hadde TV2.no sending direkte, minutt for minutt. For å være sikker på at signalene var gode nok ble strekningen prøvekjørt og teknikken justert, slik at en fikk overført gode signaler fra bobilturen til Falun. Bobilen, en Carthago, fikk plassering utenfor Lugnet stadion, i et område hvor både publikum og deltakere måtte passere for å komme til VM-anlegget. TV 2s satsing Camp Falun var på plass.

– Det er en luksusbobil, varme og komfort overalt. Tv-studio i salongen og eget soverom. Nå har vi lært litt mer, velger de riktige innstillingene og ting går seg til, sier Paasche og forteller videre at han har fått gode råd av en som har samme type bil på campingen i nærheten.

24-timersprogram

Studioet som er i oppholdsrommet er fylt med kameraer og mikrofoner. Det er ikke stor bevegelsesmulighet, men det et intimt og koselig studio.

– Det er her vi inviterer gjester, som kan være løpere, trenere, ledere, publikum eller hvem som helst, sier programleder Paasche ivrig og understreker at dørstokken for å komme inn i bobilen skal være lav.

Når det nærmer seg leggetid blir det å slå av mikrofonene, men la kameraene gå.

– Jeg setter opp en papirlapp der det står at jeg sover. Jeg kan styre kameraene selv og kan også velge et kamera som sikter inn på fuglebrettet vi har satt opp utenfor bilen. Fuglebrettet er et alternativ til pausefiskene, sier Paasche med et stort  smil. 

– Når jeg spiser eller trenger en dusj stikker jeg bort på mediesenteret, og da må jeg ikke glemme å sette opp en pausemelding i bobilstudioet. Det er mye å passe på, fort gjort å glemme at en er på lufta hele tiden, forteller programlederen.

– Bobilen tiltrekker seg mange, det er lettere å komme i kontakt med folk nå, enn når vi har et stort og striglet studio, sier Paasche.

Vann i skoa

– Jeg koser meg i bobilen. Jeg har båt, men her slipper jeg bekymringer for store bølger og vind, sier Paasche, og forteller videre om noen startproblemer på VM-opplegget.

– Vi tok bilen hit uten å fylle opp vanntankene for å gjøre det da vi kom frem, men det ble helt glemt til bilen var ferdig rigget på plass, og da var det for sent å flytte den. Da var det bare å fylle kanner med vann, og helle over på tanken. Enkelt og greit tenkte vi, men vannet kom jo rett ut igjen. Vi fikk stengt vanntanken, og kunne starte på nytt, men nå rant det ut vann i vasken. Vi stengte kranen, og begynte på nytt enda en gang. Nå burde alt være i orden. Men, det var en kran som var glemt - og det var dusjen. Og dusjrommet brukte vi som garderobe for sko og klær! Da var det bare å henge klær til tørk, og tømme skoene for vann på direkten på TV2.no, forteller en lattermild Christian Paasche.