Ut på tur - til Tyskland

Med bobil ligger verden for dine føtter. Lett overdrevet. Men innskrenker vi området til Europa er det en realitet. Vårt råd: Ta sjansen og kast dere ut i det.

Jeg har i min ungdom bokstavelig talt spadd meg gjennom Sahara og Kalahariørkenen med campingbil. Det har jeg sluttet med. Med alderen prioriteres komfort. Bladet du holder i hånden, hadde for en del år siden en leserundersøkelse som viste at ikke flere enn halvparten av leserne hadde reist utenfor Skandinavia. Det var overraskende få, og skyldes vel kanskje frykten for det ukjente? Så igjen, ta sjansen og kast dere ut i det.

Skandinavia

Jeg skal ikke si noe galt om Skandinavia. Først og fremst vårt eget land, men også Sverige og Danmark er fantastiske ferieland. Språkene er også forståelige, om danskene snakker sakte og tydelig. Ingen forkleinelse av våre nærmeste naboer, men det er så mye, mye mer å oppleve. Tenk på det du har hørt om England, om Frankrike og Italia. Forskjellige språk, men også helt forskjellige kulturer. Ta gjerne med Holland, Spania og Ungarn. Nye språk og kulturer. Så kommer vi til en av mine favoritter, Tyskland. 

Mer enn motorvei

Tyskland er ditt nærmeste virkelige utland. Nytt språk og ny kultur. Den gang mine barn var med på turen, nektet de å gå ut av bilen før vi nådde Tyskland. Reisen gjennom Sverige og Danmark var som å være hjemme, kjedelig. Foreldrenes formaninger hjalp ikke. 

For mange er erfaringen med Tyskland kun reisen gjennom landet på motorveien. Det gir et langt fra positivt inntrykk. Det finnes mange flotte byer og også landområder i Tyskland. I Mellom- og Sør-Tyskland finner du bølgende landskap med skogkledte topper, og kulturlandskap med en landsby (dorf) eller to i dalbunnen - og med en kirke i hver. Riksveien (Bundesstrasse) snor seg gjennom landskapet, men også gjennom landsbyene. En liten detalj her; når du ankommer disse byene står det et gult skilt med byens navn. Da gjelder også fartsgrensen 50 km/t automatisk. Når du forlater byen står et nytt skilt hvor byens navn har en rød skråstrek, fartsgrensen er opphevet. For øvrig er fartsgrensen i ikke tettbebygget strøk 100 km/t. 

Da er vi inne på kjørekultur. Desto lengre vi kommer sydover i landet, jo raskere går trafikken. Utenfor byene er det bare å se seg godt for, så går det greit. I byene kreves det litt trening om du synes for eksempel Oslo er skummel. Men her dukker det opp en ny tysk spesialitet. Som et apropos til miljøbestrebelsene i Oslo og Bergen, har like godt Tyskland stengt 76 byer (2015) for biler som forurenser! Det vil si biler som ikke tilfredsstiller normen Euro 4 eller bedre. Det betyr i praksis biler som ikke har partikkelfilter. Tyske borgere med en bil uten partikkelfilter får støtte av staten til ettermontering. Slik fikset Tyskland forurensningsproblemet i byene for flere år siden. 

Vi reiser i Tyskland

Tilfredsstiller bilen din kravene kan du stikke innom en Dekra-stasjon på veien og få en plakett som koster 5 euro, som et nødvendig og synlig bevis. Men uansett, finn en bobilparkering eller campingplass i utkanten av byen og ta trikk, T-bane (U-bahn), forstadsbane (S-bahn) eller buss til byen. Om du har glemt å handle mat til hjemturen, er det aldri langt til nærmeste restaurant. Forhør deg om mulighetene for ferske rundstykker til neste morgen. Du får sprøe grove rundstykker med masse korn (Körner) til en billig penge. 

Berlin har blitt en populær by. Noen har til og med våget å sammenlikne den med London. I den tyske hovedstaden er det severdigheter for noen og enhver. Vi skal ikke ramse opp alt dette, bare nevne diverse minnesmerker fra DDR-tiden. Det er rester av muren, diverse museer - ikke minst Checkpoint Charlie-museet. Sett dere godt inn i denne historien, den er helt uhyggelig. For øvrig har byen gjennomgått en lang restaurering etter murens fall. Kommer du nordfra er første møte med bebyggelse en nedtur, men dette er rester av Øst-Tyskland. Men generelt i dag er denne delen av Tyskland godt restituert. De gamle kollektivbrukene som lenge lå brakk er nå stort sett i drift med sine enorme dyrkede jorder. Den østlige delen av Berlin har fått en oppgradering i sentrum, mens i forstedene kan du fortsatt se rester av nitrist russisk boligblokkarkitektur. Som turist kan du kjøpe et todagers kort for all offentlig kommunikasjon, da er det greit å ta en rundtur med trikk eller buss ut til østsiden og vestsiden for sammenlikningens skyld.  

Reisen til Berlin er enkel, fra Oslo har vi rukket fergen Gedser - Travemünde på kvelden. Da er det bare 20 mil på motorvei igjen.

Reise over tid

Det er snart femti år siden min første reise til Tyskland. Siden har jeg besøkt landet flere ganger årlig, både privat og i jobbsammenheng. Jeg husker at da jeg var ung gutt oppsøkte flere eldre menn meg, jeg hadde

norsk flagg på motorsykkelen. De kunne gledesstrålende fortelle at de hadde vært i Norge under krigen. Mens jeg sto der noe forundret, de var jo tross alt ikke invitert, la de ut om hvor fint det var i Norge. Jeg kunne jo ikke protestere på det. Dette er lenge siden nå. 

Et minnesmerke jeg sent glemmer er Seelower-høyden. Den ligger rett øst for Berlin, ikke langt fra den polske grensen. Her sto det største slaget under den annen verdenskrig, hvor rundt 50 000 mann ble drept. Det var tyskernes siste forsøk på å stanse den russiske framrykningen mot Berlin. Etter dette hadde russerne fri bane til byen. Ellers har mange nordmenn fått med seg konsentrasjonsleiren Bergen-Belsen, sør for Hamburg. Den er et besøk verd. Tyskerne har jo tatt et solid oppgjør med krigen, du slipper pinlige situasjoner om du spør om forhold under krigen. 

Kjøreregler 

I Norge er det i ferd med å skje ting til fordel for bobiler over 3,5 tonn. I Tyskland var de litt tidligere ute. Etter en prøvetid på tre år, kunne de øke fartsgrensen for bobiler over 3,5 tonn fra 80 til 100 km/t. De har også forlenget intervallene for EU-kontroll til annethvert år for disse bilene, men kun til de er ti år gamle. Det siste er skiltene på motorveiene som viser forbikjøring forbudt for lastebiler. Disse gjelder fra 3,5 tonn, men det gjøres nå unntak for bobiler mellom 3,5 og 7,5 tonn.  

Tyskland er et velordnet og velregulert land. Mange systemer burde vært etterfulgt av Norge. Det er tilrettelagt for sykling på en helt annen måte enn her, både i byer og på landet, særlig i kjente turistområder. Hos det tyske turistkontoret i Oslo kan du få en brosjyre på nitti sider med sytti lange sykkelturer. Disse kan selvfølgelig deles opp. Mange går langs de store flodene der du slipper bakker. 

Skiltingen er eksemplarisk. Har jeg reist alene i en tysk by, kjører jeg rundt til jeg ser et blått skilt som betyr Autobahn og hvor den fører. Deretter er det bare å følge skiltingen. Å reise med bobil er en fornøyelse. Vi har tidligere omtalt det tyske bladet Reisemobil International som gir ut sitt Bordatlas i tre bind, det største for Tyskland, resten for Europa. 6100 bobilparkeringer der mesteparten finnes i Tyskland. Da kan du gå inn på Internett og oppgi en kode fra atlaset og deretter laste ned alle plassene direkte på din GPS som POI-punkter. Underveis får du opp nærmeste bobilparkering med avstand og retning, og de neste i tur og orden.   

Jeg kan ikke beskrive alle deler av landet, det finnes flotte områder også ved Rhinen og Mosel, for eksempel. Det som har fascinert meg mest etter murens fall er gjenoppbyggingen av tidligere Øst-Tyskland. Landskapet er vakkert og byene må ha vært vårt århundres største oppusningsprosjekt. Luksus ble ikke vel ansett under DDR-tiden, og jeg vært i flere forfalne slott. Men noe ble skånet, for eksempel slottet i Schwerin, utrolig vakkert utvendig som innvendig. Utenom Berlin er vel Dresden det viktigste turistmålet.

I vesten er Tysklands største delstat Bayern et populært mål, med den ikke ukjente byen München. Et spontant dropp inn på Oktoberfesten kan du bare glemme, her må det bestilles lenge i forveien. 

Nord-Tyskland har også mye å by på. Hamburg og Lübeck er et besøk verd, mens vikingbyen Haitabu med tilhørende museum utenfor byen Schleswig, ga meg et mye bedre inntrykk av vikingenes liv og gjerninger enn vikingskipmuseet i Oslo. Det siste er kanskje noe vi ikke liker å vise fram.

Språk

Tysk er språket som tales av flest folk i Europa. Mange av oss har lært noe tysk på skolen, for så å la det gå i glemmeboka. På grunn av bil og motorsykkelinteresse startet jeg mine reiser til tyske fabrikker i ung alder, og fikk brukt mine tyskkunnskaper. Det har jeg hatt mye glede av senere for å kunne slå av en prat med de lokale. Men la deg ikke stoppe av det. Litt engelskkunnskap holder for å ta seg fram, selv om du går glipp av mye hygge og nyttig informasjon. 

Bobilforeningen og Caravanklubben arrangerer fellesturer til forskjellige kjente steder i Tyskland. En trygg måte å bli kjent med det store utland på. 

Så ta sjansen og kast dere ut i det!