Odelsgutten som dyrker bobiler
I en bygd i Østfolds kystbygd, Råde, ligger gården Norum som har vært i familiens eie i generasjoner. Her finnes det sauer, men mer synlige er et imponerende antall hvite doninger på hjul. Bobil & Caravan har besøkt bonde Thorleif Norum som har skapt seg et utradisjonelt levebrød med bedriften Bobilgården.
Thorleif er født og oppvokst på gården. Helt siden han gikk i kortbukser har han hjulpet til med driften. Bestefaren, og senere faren til Thorleif, har i alle år hatt tradisjonell drift med dyr og korn. De hadde fjøs med griser, høner, kyr, kalver og ikke minst hest.
– Jeg har alltid sett opp til hestene, forteller Thorleif. Det var yndlingsdyrene mine. Han forteller at opp gjennom ungdomstiden så harvet han jordene med to hester foran redskapen.
Skole og musikk
Utdanning er viktig for alle. Etter endt skolegang i Råde, gikk turen til Handelsskolen i Fredrikstad for Thorleif. Da var det å hjelpe til på gården i ferier og andre ledige stunder. Mange gutters drøm var også å spille i band, og det gjorde også odelsgutten på Norum gård. Han trakterte keyboard og sang. Dette holdt han på med i mange år fra han var 17-18 år gammel. Bandet reiste rundt i hele landet og var i en periode ganske populære, noe som resulterte i spennende samarbeid med blant andre Stein Ingebrigtsen og Lillian Askeland.
Å arbeide på gården var ikke nok for Thorleif. Han ville mye mer, og har hatt en rekke andre jobber. Yrkeskarrieren startet som annonsekonsulent i Fredriksstad Blad, selv om han aldri ga opp musikken. I 1995 ble det spilt inn CD i USA.
Media og bobiler
Etter hjemkomsten hadde TV-Østfold sett dagens lys og der jobbet han noen år før han ble senterleder i Torvbyen, et stort varemagasin midt i Fredrikstad. Her lærte Thorleif mye om markedsføring. Neste jobbutfordring var et finansselskap hvor han kom i kontakt med bobilbransjen. Han fartet rundt til importører, forhandlere, på bobilmesser og så videre. Dette var en bransje som falt i smak, og bobilselger ble hans neste bane.
– Jeg setter veldig stor pris på tiden jeg hadde hos Rune Lysaker i Mysen Caravan. Der lærte jeg å bli nøyaktig, og at man skal være nøye med å dokumentere alt. Dette benytter han fortsatt i dagens bedrift.
Etter jobb i Indre Østfold gikk turen videre til Stamsaas Fritid i Sarpsborg.
– Jeg er heldig og har fått jobbet med de aller beste merkene som selges i Norge i dag, forteller han stolt.
Kremmerblod
Ved siden av å være bobilselger, ble det stadig mer og mer gårdsdrift. Det var det som fikk ham inn på ideen om å selge bobiler for privatpersoner. Dette har tatt helt av, og i løpet av et år ruller rundt 100 bobiler forbi fjøset, og ut av tunet på gården.
– Det er nok litt kremmerblod i kroppen min, kan Thorleif fortelle. Tidligere slekter har vært reisende selgere og der ligger det kunnskap jeg nok har arvet. Thorleif tar seg av en ny kunde som får nøkler for å prøve en bobil, mens vi følger etter. Kunden kommer tilbake fornøyd, men er litt usikker på om han ska slå til. Thorleif er da ikke snauere enn at han gir noen andre nøkler til kunden, og ber ham prøve en annen bil som er både større og dyrere. Hvordan det gikk – ja det ble det ikke spurt om. Men det skulle ikke forundre meg om kunden er bobileier i dag.
God hjelp
Konseptet er så enkelt som at det er et stort bruktmarked i Norge, men for kapitalvarer som bobiler krever salget både en god presentasjon, kompetanse og tid. Dette er faktorer som bobilgården har gjort til sitt forretningskonsept.
I begynnelsen var Bobilgården en enmannsbedrift, men nå er svigersønnen Ole-Fredrik Norum-Olsen og Bjørnar Dyrud Olsen ansatt. Ole-Fredrik som klargjører og organisering av biler og sjåfører. Bjørnar som selger, regnskaps- og datamann. Det kan være så mange som 40-50 bobiler på tunet til Norum Gård. Det innebærer mye rengjøringsjobb. Dette er en prioritert oppgave for bedriften, da førsteinntrykket er viktig når en kunde skal investere flere hundretusener på en bobil.
Filosofering
At det krever sitt å drive et firma på landet betviles ikke når vi ser alt hva Thorleif må gjøre mens vi intervjuer ham. Det er stadig avbrytelser og arbeidsoppgaver som venter. Thorleif forteller at det er lett å sette pris på det å bo på landet.
– Jeg liker spesielt godt å ta med frokosten ut på verandaen, og se ned på bobilgården. Sitte der helt alene, og la tankene svirre, mens jeg hører fuglesangen og brekingen fra sauen i det fjerne. Jobben er herlig - tenk å selge et så spennende produkt som bobiler til fornøyde kunder. Noen kommer igjen og bytter inn den bilen de kjøpte for et par år siden, og ofte kan de få en pris som er i nærheten av den de ga opprinnelig, avslutter Thorleif Norum.