En veldig annerledes hjemreise

– Vi liker veldig godt Italia, og trives bedre jo lenger sør vi kommer, forteller ekteparet Johansen. De pleier gjerne å kjøre sørover i januar, slik de gjorde i år. Med retur til Molde i mai. De brukte 14 dager på reisen ned, og koste seg underveis. Normalt har de flere stopp, gjerne en uke av gangen på ulike steder i Italia, som Piemonte, Bologna og i hele Toscana. Etter å ha reist og utforsket landet i 20 år har de venner i hele landet.

– Det er først de siste årene vi har oppdaget hvorden det er å reise i Italia med bobil, forteller Wenche. Italia er ekteparets favoritt mat- og vinland fremfor noen.

– Det å reise ned til så unike lokale matvarer og kunne ha med sitt eget kjøkken er en fantastisk opplevelse forteller hun. Som fagutdannet kokk skinner det tydelig gjennom en genuin matinteresse.

Favorittøya

– Vi har reist mye rundt på Sicilia. Det å kjøre rundt øya med fem millioner innbyggere er en tur på rundt 100 mil. Vi prøvde oss frem de to første årene på ulike plasser før vi fant «drømmeplassen» på Camping La Focetta Sicula. Her har vi holdt til de siste seks årene og fått mange gode venner.

– Det er helt unikt å være på Sicilia og ha både motorsykkel og en liten kabriolet av en bil. Det gjør at vi enkelt kan reise rundt.

– Snakker dere italiensk?

– Det er å overdrive, men vi klarer å gjøre oss forstått på italiensk. Sicilianerne er fantastiske mennesker og når du viser interesse så gir de deg ting hele tiden. De er det vakreste og flotteste folkeslaget som jeg har opplevd, forteller Wenche.

Svein Åge skyter inn: 

– Jeg har et eksempel. Vi kjørte motorsykkel og så et spesielt frodig appelsintre. Vi stoppet, tok noen bilder og lurte til oss et par appelsiner. Så kom en kar ut av huset. Jeg fryktet at nå fikk vi kjeft, men han hadde med plastposer som han hjalp oss å fylle med modne appelsiner. Etterpå inviterte han oss inn på kaffe.

– Hvordan ser en typisk hverdag på Sicilia ut for dere?

– Vi spaserer til bakeren og kjøper ferskt brød. I løpet av en lang og god frokost planlegger vi innkjøp og middag. Så går vi turer på stranda, handler og besøker venner. Vi har fri tilgang hos noen i nærheten som har en stor sitrushage hvor det også er avacadoer.

Vi står parkert med bobilen en drøy meter unna havet, så bare det å oppleve naturen og kreftene er en opplevelse i seg selv, forteller ekteparet som skal feire sin 39. bryllupsdag om en uke.

– Ikke langt unna her er innspillingsstedene til filmen Gudfaren gjort. Det synes jeg er gøy, og dette er selvsagt også steder vi har besøkt, skyter Svein Åge inn.

Hjemreisen

Normalt pleier ekteparet å bruke flere uker på hjemreisen. Stopper gjerne en uke både her og der, gjerne hos kjente på italienske vingårder. Denne gangen ble alt så annerledes: Før vi fikk reise måtte vi signere på at vi ikke skulle forlate motorveien på vår reise gjennom hele Italia, forteller de.

Først tenkte de å bli på Sicilia, og ri av «stormen» der. – Det føltes trygt å være på øya i forhold til smitte, forteller de. Selv om Sicilia også ble rammet var det på langt nær så hardt som lenger nord i landet. De kontaktet tidlig den norske ambassaden i Italia og det norske konsulatet i Messina. Derfra fikk de råd om at det å bli på øya sannsynligvis var bedre enn å krysse det europeiske episenteret for korona-smitten. I tillegg var ikke fergen til fastlandet åpen for alle, man måtte ha en legitim grunn og papirer i orden.

Derfor ventet ekteparet en tid på Sicilia. Men så kom det både hjemlengsel og urolige tanker om hva som kunne skje om en av de skulle bli syke. Derfor kontaktet de igjen norske myndigheter og fikk ordnet med nødvendig tillatelse for å komme med på fergen og å få lov til å krysse landet.

Og når de først hadde bestemt seg gikk alt i full fart. De rakk å handle mat for en uke og dro fra Sicilia kl 3 på natta. Heldigvis hadde ekteparet med seg skriver og fikk printet ut all nødvendig dokumentasjon. 

– Var dere bekymret underveis?

– Kan ikke si det. Det var en viss usikkerhet hvergang vi passerte en av de mange grenseovergangene, men det gikk bra. Det var en merkverdig følelse å kjøre nesten alene på motorveiene. De få vi møtte i Italia var trailere, nesten ingen personbiler. 

– Dere har ikke bare en stor bobil, men også henger?

– Ja, det er snakk om en ekvipasje på rundt 14 meter til sammen. Vi har med oss en liten Smart bil, en lett motorsykkel og to elsykler. På motorveien går det greit. Vi brukte 14 dager ned og kun fire dager hjem. Det er et snitt på over 100 mil per dag. Det gikk greit, men tror ikke vi skal fortsette med det, forteller Svein Åge som er fast sjåfør.

– Dere har blitt kontaktet av flere som er koronafast i bobil?

– Det stemmer, senest i dag. Kan vi hjelpe noen så er det kjekt. Det beste rådet vi har er å bruke ambassaden i det landet du er i. Her kan du få nyttig og god hjelp!