Harald Harnang

Det går seg til her innerst i dalen mellom fjelltoppene. Vi har flyttet nok en gang, og nå som sommeren er på hell har også sommerforteltet kommet opp. Temperaturen har sunket til det mer normale. Termometeret på veggen forteller at det i sommer har vært knapt 40 grader inni vogna på det meste/verste. Det må ha vært samme dag som utetemperaturen ble målt til 52 grader. Da var vi gudskjelov ikke her, men ved sjøen.

Campingvogna er mitt sted for filosofering. Nei, det handler ikke om De Store Spørsmålene I Livet, men mer sånn hverdagsfilosofi. I campingvogna oppe i dalen går klokka saktere, pusten er roligere og skuldrene senkes. Det er da det begynner å bli filosofisk aktivitet i de små grå der oppe. 

Jeg velger meg april, sa en eller annen dikter. Ja, mon det, for alt er relativt her i verden. Det er på denne tiden av året vi virkelig erfarer at vi bor i et ufattelig langt land.

Det enkle er ofte det beste, er det en matvarekjede som påstår. I en 92-modell Solifer er det usedvanlig lett å være enig.

Det blir påstått at Isaac Newton fikk idéen til tyngdeloven en vakker høstdag. Han satt under et epletre da et eple falt rett ned i hodet på ham. Senere ble han adlet, og kunne pynte på navnet sitt med en Sir. 

Det finnes de som bruker både belte og bukseseler. Samtidig. Sånn for sikkerhets skyld. Jeg er av den oppfatning at sikkerhetsnivået til enhver tid bør avspeile faregraden. Jeg bruker for eksempel bare belte til hverdags. Men når det gjelder enkelte andre forhold i livet bruker jeg - i overført betydning - både belte, seler og en rull Gaffatape. Som for eksempel når det gjelder gass.

Jeg har etter hvert oppfattet at det kan ha sine fordeler å se verden gjennom frontruta på en bobil eller fra panoramavinduet på ei campingvogn. Kanskje kan man nyte utsikten et sted i Dolomittene eller med en islandsk vulkan som nærmeste nabo. Eller på Nedre Sletta Camping, med to stjerner i NAF-boka, men med verdens hviteste korallsand og med Selve Havet utenfor. Som holder +4 grader året rundt.

– Livet er mangfoldig, sa min grandtante Agathe stadig vekk og viste til ymse tildragelser i «Lillevik» der hun vokste opp, levde, og til sist åndet ut, vel 90 år gammel. «Lillevik» var som et speilbilde av verden der ute – eller var det egentlig omvendt? Det var nesten ikke den hendelse som ikke på en eller annen måte hadde paralleller fra og på den lokale arena. 

Jeg satt og leste i et gammelt nummer av Bobil & Caravan om biler som trekker campingvogner. Da slo det meg hvor forskjellig vi mennesker kan være. Vi kan ende opp med totalt forskjellige konklusjoner ut fra de samme objektive realitetene. Tenk at det sitter et antall personer rundt et bord og ser på eksakt den sammen flasken. Noen vil med sorg i røsten hevde at flaska er halvtom, mens andre gledesstrålende vil kunngjøre at flaska fortsatt er halvfull.