På spanske vinterveier i varmen

Din Fritid har vært i Spania for å ta tempen på norske bobil- og campingturister som overvintrer. Her kommer første artikkel, med fokus på fricamping - for ja, det er mulig å fricampe også i Spania.

Unngår bompenger

– Vi bruker ikke campingplasser. Vi har alt i bilen. Av og til står vi på bobilplasser, ellers er det fricamping som gjelder, forteller svenske Barbro Svensson, som sammen med mannen Bo er på Spania-tur for femte året.

De tar turen på samme tiden hvert år, fra oktober til april, og holder seg i kystområdet fra Gibraltar og nordover til Torrox. De store veiene med bompenger holder de seg unna.

– Da blir det å kjøre gjennom mange rundkjøringer, men det er trivelig likevel. Her vi står nå i La Cala de Mijas er det fint å fricampe. Det er toalett, vannpåfylling og mulighet for tømming av dokassetten. For to år siden måtte vi registrere oss hos det lokale politiet for å kunne stå her i to døgn. I fjor skulle vi gjøre det samme, men da ble vi bare avvist med beskjed om at det trengte vi ikke lenger. Det ryktes at denne overnattingsmuligheten vil bli borte i 2019, så det blir spennende å se til neste ferie, sier Barbro med et smil.

Politi

– Vi har blitt jaget mange ganger under våre Spania-reiser. Her på plassen har vi stoler utenfor bilen nå, men kommer politiet får vi beskjed om å ta dem inn. Når de er borte tar vi dem ut igjen. Det kan hende at neste politimann som kommer forbi ikke bryr seg, forteller Barbro.

– Det er ikke alltid så lett å vite hvor en kan stå eller ikke stå. På et sted vi hadde parkert ble vi oppsøkt av en politipatrulje som ville ha oss vekk, men kom med et forslag til hvor vi kunne stå. Han forklarte og sendte oss litt lenger bort på området. Bobilen var ikke før flyttet og parkert før det kom en annen patrulje med beskjed om at vi måtte ut av byen, forteller Barbro.

– Men vi opplever aldri at politiet er uvennlige, og jeg kan ikke si at vi med bobiler føler oss jaget så lenge vi følger skilting, avslutter Barbro.

Sparer penger

Ned noen smale og hullete småveier ut mot stranden har noen fricampere funnet sitt lille paradis. Godt bortgjemt mellom sanddyner og små åkre, langt borte fra masete bygater, finner vi et titalls bobiler: Gamle, nye og ombygde varevogner. Alle har de kommet til Salobreña-området for å nyte sin følelse av frihet.

– Nå er vi innom her for sjette året på rad, forteller Ann-Magrit Bentson og Willy Olsen fra Kragerø.

– På denne plassen finner vi turister fra England, Finland, Tyskland, Spania, Sverige og Norge. Noen ser ut som de har vært her veldig lenge, mens noen nok bare er innom et par dager. Vi føler at det er trygt her. Det er koselig, med kort vei til Salobreña og Caleta-La Guardia, som er to små landsbyer. Fricamping-stedene er ofte mer sentrale enn campingplassene. Det er rimeligere og vi sparer penger. De går til restaurantbesøk istedenfor, sier Willy.

– Nå har vi mer eller mindre kjørt direkte fra Norge og hit. Bare faste korte stopp: Blant annet ved Cullera, en fricamp som ligger syd for Barcelona. Første gangen vi stoppet der i 2003 var det tre biler der. Denne nyttårsaftenen var det 550 biler der, forteller Willy.

– Jeg har aldri trivdes på campingplasser. Dette er en av våre favoritter og vi treffer de samme hyggelige folkene fra år til år, smiler Ann-Magrit.

– Vi parkerer vanligvis ikke på plasser alene. Helst vil vi at det er et par andre biler på plassen. På reisen ned til Spania hender det at vi står alene i en liten by. Da ser vi etter byens bakeri for der kommer jo folk tidlig på jobb. På bensinstasjoner liker vi ikke å stå. Det er for mye bråk og lastebiler som starter og stopper, sier Willy.

– Tidligere var vi også en del i Portugal, men Spania er landet for oss nå, så lenge vi kan fricampe. Hit reiser vi så lenge det gir oss varme og bedre helse i vintermånedene, sier Ann-Magrit bestemt.