Med bobilen full av barn

– Bobillivet begynte med at foreldrene mine solgte båten for tre år siden. Vi vokste opp med båtliv. Etter mange år med båt ønsket foreldrene mine å kjøpe hytte på fjellet eller ved sjøen. Familien ble ikke enige om hvor hytta skulle være. Diskusjonen endte med kjøp av bobil i stedet for hytte, forteller Janniche Nilsen fra Bergen til Din Fritid.

Foreldrene valgte en stor bil med fem soveplasser med tanke på at Janniches familie skulle kunne bruke bobilen. Utfordringene var å finne en bobil som var i riktig størrelse, dernest med egnet vekt og nyttelast.

Den første sommeren i foreldrenes bobil var en kamp mot vekta:

– Alt måtte veies, men vi fikk det til. Nyttelasten på bobilen var 500 kg, og med to voksne og tre barn i bilen måtte det nøye velges hva som skulle være med av klær, leker, sykler, barnevogn og mat, sier Janniche.

Drømte ikke om bobil

– Jeg er i utgangspunktet ikke et friluftsmenneske. Tenkte at det med bobil ble styrete, tungvint med matlaging, vask, praktiske utfordringer med tre små barn på tur, den ene baby.

Det som virkelig tente meg, mannen min og barna, var en tur til Mikkelparken, en familie- og feriepark i Kinsarvik, i pinsen i fjor. Da vi kom til Kinsarvik hadde vi bommet på åpningstidene. Her var alt stengt. Hva gjør vi nå? Vi hadde bil og vi hadde huset med oss. Valget ble å kjøre 380 km til Kristiansand og Dyreparken. Opplevelsen med å kunne være spontan, mulighet til å forandre reiseplaner der og da, selv med barn, ble en oppvekker for oss. Vi fant essensen i det å ha bobil, forteller en fornøyd Janniche.

Prøvde campingvogn

– Vi lånte mine foreldres bobil så ofte vi kunne, men vi ville gjerne dra på tur alle sammen. I fjor dro vi alle til Danmark. Besteforeldrene i bobil, mens vi leide campingvogn i Danmark. Vi ville prøve campingvogn før vi endelig bestemte oss for hva vi skulle kjøpe. Campingvogn eller bobil, forteller Janniche.

– Campingvogn er rimeligere enn bobil, en får mer for pengene. For oss ble erfaringen at å dra på en campingvogn ikke passet oss. Så det ble raskt valgt bort til fordel for bobil.

Etter en uke med campingvogn på slep kjørte besteforeldrene bilen tilbake til Bergen mens Janniche, Anders og barna overtok bobilen for en ferieuke til. Anders og Janniche var ikke vant til å kjøre større bil enn sin egen personbil.

– Det var litt skummelt, vi ble kastet ut i det, men etter hvert er vi blitt komfortable med å kjøre bobil. Jeg kjører mest, men vi kan dele på kjøringen, sier Anders.

Bobil bedre for barna

Med bobil har barna det bedre, vi har det bedre. Når vi kjører er det bedre plass, alle sitter bedre og vi har god oversikt. Barna liker at de slipper å sitte i et trangt baksete som ”tre på rad”, hvor spesielt den minste har barnesete som tar mye plass. Da vi kom hjem etter ferien startet jakten på egen bobil. Vi satt hjemme og lette etter passende bobil på nettet og hos forhandlere.

Ny, egen modell

Det at vi hadde fått låne bobilen av besteforeldrene gjorde oss bevisste på utfordringene med nyttelast. Så for vårt behov var det vanskelig å finne passende bil. Vi var i kontakt med flere som skulle selge. Bobilene var fine, men nyttelasten holdt ikke til vårt behov.

Til slutt fant vi en modell som passet oss på alle måter: En Fiat Miller, 2003-modell. Den hadde gått over 150 000 km. Vi var nødt til å tenke økonomi i dette valget. Vi måtte finne ut om bilen ville bli brukt, ikke bare stå på tunet og støve ned. Erfaringen så langt er at vi bruker den ved enhver anledning. Flott å ha bobil bare vi skal på besøk hos venner - det er jo ikke så mange som har sengeplass til fem gjester. Så det er supert å kunne ta med seg sine egne senger.

Vi bor litt utenfor Bergen, så skal vi ut på byen kan vi ta bobilen og slippe høye drosjeregninger. Vi bruker bilen hele året, mye på vinteren også. Anders er glad i å stå på ski sammen med barna, jeg trives best med en bok og avslapning i bobilen, sier Janniche.

Nervøs

– På en tur til fjellet kjørte vi fra Bergen mot Voss. Der er det en vektstasjon hvor vi pleier å kjøre innom for å sjekke vekta. Denne gangen var det vektkontroll av lastebiler. Siden jeg allerede hadde kjørt inn ble jeg vinket inn på vekta. Stor var lettelsen da jeg så at vi hadde hele 200 kg å gå på, enda vi nettopp hadde fylt full tank med diesel. Så her fikk vi betalt for å ha vært nøye på hva vi lastet inn i bilen, sier Anders.

Familieforøkelse

– I sommer måtte vi ut på bobilmarkedet igjen. Vi var blitt flere i familien, to fosterbarn er kommet til, en på ett år og en på fem år. Så nå er vi syv store og små i familien, forteller Janniche, som sammen med mannen Anders igjen måtte lete lenge - denne gangen for å finne en bobil som var registrert for syv personer og hadde nok lastekapasitet. Da ble vår første bobil byttet inn i en Rimor fra 2012, som har plass til alle sju og litt bagasje, forteller Janniche med et fornøyd smil.

Vi burde ha kjøpt bobil for mange år siden. Ofte er vi inne på fora på nettet og blir inspirert av alle som er på bobiltur. Vi gleder oss allerede til å bli pensjonister. Da blir det langtur til Spania, avslutter Anders og Janniche ivrig.