Stilig og kompetent

Solen skinner fra en klarblå himmel. Svalene flyr høyt og jager insekter, og i veikanten titter hestehoven frem. Når jeg stanser kjenner jeg den søtlige duften av syrin. En perfekt dag å teste bobil på.

Dagens bil er Rapidos toppmodell. En nærmere ni meter lang tre-akslet premiumbil.

Bobiler med dobbel bakaksel er ingen stor salgssuksess på det europeiske markedet - men i Sverige og Norge setter vi derimot stor pris på den stabilitet og komfort seks hjul gir. Forgjengeren, Rapido 10000 DFH, ble tatt av markedet forrige sesong, til manges ergrelse. Jeg mistenker at det er de skandinaviske forhandlerne som har mast om å få en tre-akslet modell tilbake i sortimentet.

Komfort på topp

Jeg velger bort motorveien til fordel for svingete småveier. Til tross for Rapidoens størrelse er det ikke noe problem å kjøre på de svingete småveiene. Jeg kjenner meg helt trygg bak rattet, og har stålkontroll på bilens plassering.

Komforten under ferden er upåklagelig - jeg sitter godt og utmerket plassert, støynivået er lavt - ikke engang skramling eller ulyder fra innredningen. På grusveien øker lydnivået litt, men det er først og fremst veistøy vi hører, og det kommer fremdeles ingen ulyder fra bilen. Bilen oppleves ikke bare som stabil på veien - hele byggverket kjennes robust og trygt.

Når jeg rygger må jeg være oppmerksom på de to bakakslene, og det kreves en bestemt fot på gassen for å rygge denne ekvipasjen. Solen skinner rett i ryggekameraets display, og gjør det vanskelig å se, men det gjør heldigvis ingenting. Ved hjelp av bakspeilene har jeg den sikten jeg behøver for å kunne rygge trygt.

Jeg merker bilens størrelse litt ekstra når jeg manøvrerer på små marginer, men tar man det rolig er det ingenting å bekymre seg for.

Utstyrsnivået er høyt, og jeg har alt en moderne komfortbilist kan ønske seg. Også på sikkerhetsfronten er bilen godt utrustet. At det er manuell AC istedenfor automatisk klimaanlegg fremstår dog litt underlig.

Kraftkilden er 180 hk-versjonen av Fiats 2,3 liters motor tilkoblet Fiats automatgirkasse. Det koster selvsagt en del ekstra å få denne drivlinjen, men dette bør være en ”no-brainer”. Å velge en mindre motor eller manuell girkasse vil være en feil - ikke minst den dagen du ønsker å selge bilen vil det økonomiske tapet trolig bli større enn kostnaden ved en oppgradering.

Rommer mye

Hva gjelder oppbevaringsplassen, er det ikke mange bobiler som overgår testbilen. I dobbelgulvet er det god plass, i garasjen likeså. I bodelen teller jeg hele fire (!) garderober, hvorav en er plassert i entréen. For en luksus!

Overskapene er romslige, og i sittegruppens sokkel er det også nok av plass. Det samme gjelder lukene i gulvet – her er plass til (nesten) alt du måtte ønske å ta med.

Totalvekten er 5 000 kg, lastvekten knappe 900 kg. Det høres kanskje mye ut, men det medfører også en risiko for at man i sin begeistring over all oppbevaringsplassen pakker uten tanke på vekten, og ender med å ta med unødvendig mye. For et luksusproblem!

Vinterføre? Ikke noe problem!

Bilen er velbygd, isoleringen er uten kuldebroer og uten treverk - råte er dermed ingen trussel. Det er luftspalter bak inventaret, og så vidt jeg kan se er også varmesystemet godt planlagt. Man har blant annet plassert konvektorer ved frontruten og ved førerdøren.

På gulvet i førerhuset ligger Aldes varmematte. Dobbelgulvet er oppvarmet, og dessuten har man lagt varmegulv med vannbåren varme i bilen – overkill, vil kanskje noen mene, men utvilsomt grundig og omtenksomt.

Tankene er plassert i dobbeltgulvet slik at de skal skånes for frost. Det samme er den elektriske tømmingsventilen til spillvannstanken.

Doble sidevinduer i førerhuset skal hjelpe til å holde kondensen unna. Som dere forstår er dette altså en bil godt rustet for skandinavisk vinter.

Om en derimot skulle velge å tilbringe vinteren på varmere breddegrader, får man også glede av den grundige isoleringen og effektive ventilasjonen. Varme vinterbiler er jo også svale sommerbiler.