Tour de France med campingvogn (2003) - utdrag fra turen

Tour de France er verdens hardeste sykkelritt. I år er det 100 år siden det første Tour de France ble kjørt og med unntak av veldig få steder er det den samme ruten som den i 1903, som kjøres. Det hele starter 5.7. under Eiffeltårnet. Deretter går turen gjennom Fontainebleau, Champagne, Bourgogne, langs Rhoneelven, over Alpene, ned til Middelhavet, over Pyreneene, ut til Atlanterhavet, opp gjennom Vest-Frankrike, for til slutt å følge Loire-elven tilbake til Paris og Champs-Elysées, der det hele avsluttes med stor festivitas den. 27.7.

Ved foten av Alpene stiger pulsen, for vi er ikke sikre på om vi vil klare å få campingvognen med over alle fjellpassene. Vi forhører oss over alt, men tilbakemeldingene fra franskmennene er veldig forskjellige. De stedene, der vi fortsatt er i tvil, kjører vi først opp på fjellet uten campingvogn, for å se ann terrenget. Mange steder får vi bekreftelse på, at det ikke er noe sted man trekker med seg en campingvogn. Heller ikke selv om det kan la seg gjøre. Og denne turen dreier seg heller ikke om å slå rekorder eller framskaffe avisoverskrifter.

Vi bruker også lang tid i det mer ukjente, fredelige og urørte Languedoc-Roussilon, som også er i Sydfrankrike og har mye mer å by på enn jeg var klar over. Vi besøker slott, klostre, fantastisk vakre vingårder. Vi bruker timer ved de mange kanalene og ser båtene sluses opp og ned, før nesen vendes mot Pyreneene og den spanske grensen. Her møter vi igjen utfordringer av format i fjellene. Flere ganger må vi kjøre omveier på hundrevis av kilometer for å komme inn på ruten igjen, men uten å kjøre over fjellet, da det ville være ganske uforsvarlig.

Vi har stoppet så nær Eiffeltårnet som overhode mulig med en campingvogn. Alt er kaos rundt oss, for den indre by i Paris er trafikalt ikke bygget for campingvogner og vi bruker da også adskillige timer før vi får snirklet oss ut av firefelts veier og mega-rundkjøringer. Det hele går imidlertid uten noen skrammer og det i seg selv er fantastisk. Vårt første stopp er ved det vakre slottet i Fontainbleau skogen, der det for bilens 4 passasjerer er deilig å komme ut å strekke bena. I tillegg til Rasmus og meg har vi nemlig også med vår 1 år gamle sønn i baksetet sammen med Pernille, som hjelper oss underveis. Det er ikke noen utfordring i seg selv å kjøre de første mange etappene av Tour de France. Det dreier seg kun om å ha tid nok til å stoppe og se de mange stedene, som gjør Frankrike til et så imponerende ferieland. Vi nyter synet av både Champagne- og vinmarker, stopper i små hyggelige landsbyer, går på markeder, besøker vingårder osv..

På den andre siden av Alpene endrer landskapet seg nok en gang og porten til det deilige Provence og Côte d´Azur ligger rett foran oss. Det er med stor glede vi ankommer Marseilles og Middelhavet. Vi feirer de mange tilbakelagte kilometrene med en dukkert og en god flaske vin. Vi kan også feire at det så langt bare har vært et lite uhell med campingvognen. Mange franske byer er ikke bygd for campingvogner, fordi gatene er ekstremt smale. Flere ganger må vi droppe å svinge til høyre eller venstre, fordi det ikke er plass nok til hele vogntoget i svingen. Min skade skedde fordi jeg kjørte helt inn til siden for å slippe en motgående bil forbi, og da jeg så skulle kjøre videre, svingte jeg litt for brått og baken på campingvognen traff et tre. Den klassiske bommert med utsving, men det var bare ikke plass nok. Heldigvis kan vi lappe det hele sammen med tape og kjøre videre. En erfaring rikere.

Efter fjellene og det vakre Baskerland kommer vi til Atlanterhavet. Deretter fortsetter ruten opp gjennom Vestfrankrikes flate landskap med stille byer, før vi til slutt snuser på det sydlige Bretagne og følger Loireelven tilbake til Paris. Tour de France avsluttes alltid på Champs-Elysées, så jeg insisterer på å ta turen inn i sentrum av Paris nok en gang. Vi kommer midt i rusjtiden og det hersker fullstendig kaos. Trafikkonstabler kjemper en forgjeves kamp mot aggressive bilister og uforsvarlige scootere. Langt om lenge kan vi feire vår triumf og det gjør vi ved å kjøre fem ganger rundt den vakre Triumfbuen og til slutt ned langs Champs-Elysées. Det tutes voldsomt på oss, men de kan bare tute. Det gjør de jo likevel på alle, og det herlige med franskmenn er, at de aldri mener så mye med det.

Faktaboks

Campingplassene ligger som perler på en snor. Kjøp evt. boken ”Le guide officiel” med 11.000 plasser. Finnes i motorveibutikker / bensinstasjoner. Pris 99,-. Utenom høysesongen behøver du ikke forhåndsbestille. Overnattingsprisene varierer veldig. Fra 50,- og oppover for 2 voksne inkl. strøm.

Etappene

Tour de France etappene er et godt utgangspunkt for en kjøretur, men glem alt om å kjøre den sammen med Tour de France. Da er alt kaos, spesielt på de populære fjelletappene, der tilskuerne kommer opp til en uke før rytterne. Se hele ruten på www.letour.fr

Fjellkjøring

Mht. fjellkjøring er det i bunn og grunn ikke noe for campingvogner. De kan saktens klare en fjellovergang, og spesielt på de store fjellpassene, der lastbilene også kjører. Her er det som regel ikke snev av problemer, men det krever en litt spesiell kjøreteknikk. Col de Galibier og Col de Tourmalet er to av de fjellene vi kjørte over og som har en helt spesiell karisma, fordi de er så ekstreme. Hele Tour de France er 3.350 km. Vi kjørte nesten 9.000 km inkl. reisen til og fra Danmark.

Ekvipasjen

Vi kjørte i en Kia Carens CRDI 2,0 diesel, som trakk aldeles utmerket. Campingvognen var en Hobby Excellent Easy UFe med dobbeltseng, kjøkken, badeværelse og sittegruppe. Dieselforbruk med 1200 kg tung campingvogn: Motorvei 9,5 km/l. Blandet kjøring 8,2 km/l. Fjelletappene 5,1 km/l. I Her skal tillegges at vår aircondition gikk kontinuerlig, fordi vi hadde så fint vær, og den sluker mye. Les mer om Kia på www.kia.no

Hvis jeg skal gi uttrykk for, hva jeg synes det beste på turen har vært, er det å oppleve så mange nyanser av Frankrike på en gang. Utfordringen lå helt klart i de mange fjellovergangene, som jeg ikke skal over igjen med campingvogn, men kanskje på sykkel neste gang. Men det krever en til de grader helt umenneskelig kondisjon og vilje. Jeg tar hatten av for alle sykkelryttere, som gjennomfører eller har fullført et Tour de France. Det er bare helt værst.