Natur møter kultur

Tjørn har tidligere vært mest kjent for sin bro, sine seilekonkurranser, sin sild og sine rederier. I dag er det først og fremst kulturen som trekker besøkende.
Et par av flere høydepunktene er skulpturparken Pilane og Sundsby säteri.
På Tjørn finnes det meste innen et par timers avstand. Det går altså fint å rigge seg til på stranda på formiddagen, deretter gå på kunstutstilling på ettermiddagen, for så å avslutte dagen med mat og musikk på den tettbebygde lille øyen Åstol.
Det er ikke rart at Tjørn tredobler sin befolkning på sommeren, fra 15 000 til 45 000, når både fastboende og tilreisende turister oppsøker øya.

 

Du rekker ikke se alt på vei over broen. Sving i stedet av til høyre etterpå. Ta av mot Almøns camping og restaurant Tjørnbron. Fra rasteplassen her kan du ta en matbit og nyte utsikten. Her ser du havet, øyene, båtene, og hus som er bygget for å få best mulig utsikt. Nedenfor broen ligger Lilla Brattøn med sine hytter. Øya ble i 1928 skjenket av Aktiebolaget SKFs grunnlegger, Sven Wingquist, til de ansatte, og øya eies fremdeles av fagforeningen.
Den tredje lørdagen i august hvert år flokker skuelystne seg sammen for å se kappseilaset Tjørn Rundt. Titusenvis med tilskuere vrimler rundt for å finne gode plasser langs klipper og strender.
På 80- og 90-tallet var det opp mot 1000 båter med i konkurransen, i dag snakker vi om rundt halvparten. Likevel er det et mektig syn når Hakefjorden fylles av seilbåter i alle størrelser.
Er du interessert i båter og seiling er Tjørn Rundt en opplevelse utenom det vanlige. Om ikke, velger du en annen dag å besøke øya og får en langt lettere jobb med å finne parkeringsplass til bobilen.

 

Tjørnbroen var stedet for en av Sveriges mest tragiske ulykker i moderne historie. Broen fra 1960 hadde to gigantisk bøyde rør som veibanen hvilte på. Det var en konstruksjon for å klare høy belastning fra kjøretøy, men den var sårbar for sideveis påvirkning. Natt til den 18. januar 1980 kom fartøyet Stor Clipper i drift, og traff et av buerørene. Hele broen kollapset og knuste deler av skipet. Besetningen om bord kunne bare hjelpeløst se på at lysene fra biler kjørte ut på broen, falt over kanten og styrtet ned i vannet. Det tok 40 minutter før trafikken ble stoppet, da hadde åtte mennesker omkommet. Den 9. november 1981 ble dagens Tjørnbro innviet.

 

Ved Myggenäs, på Tjørnsiden av broen, er det bare å velge hva du vil se først. Rett frem går veien til Sundsby, med langgrunne viker og øyas nest største attraksjon: Sätteriet, hvor Margareta Huitfeldt styrte med jernhånd sent på 1600-tallet.

Er været godt, spar Sundsby til senere og sving i stedet til venstre mot fiskeværene i sør. Begynn med Rønnäng. I høysesongen kan det være vanskelig å finne parkeringsplass nær havnen.
Til venstre, oppe blant husene, går det en sti til den store bryggen som ble bygget langs klippene ved havet. Herfra går det stier og trapper opp til toppen av Tjørnehuvud. Det er et stykke å gå, og det er tidvis bratt, men utsikten er definitvt verdt strevet.

 

For over 100 år siden var det muig å gå tørrskodd på en bank med skjellsand, over til Tjørnekalv, som ligger ved Rønnäng. Men å ta seg fra dette området til øyene i Hakefjorden kunne være livsfarlig når stormene stod på. Kirkegården i Rønnäng og en minnestein på Åstol vitner om alle som har omkommet på havet.

Derfor ga den svenske riksdagen på slutten av 1800-tallet tillatelse til å grave bort banken. Jobben ble gjort for hånd, med spader, etter at sundet ble stengt av med planker - og vannet var pumpet ut. I 1902 var arbeidet ferdigog båter kunne seile gjennom den nye kanalen. Siden den gang er Tjørnekalv en egen øy hvor fergen legger til - om man ber om det.

 

Åstol er en liten øy med en perfekt naturlig havn. Dette er en tidligere fiskehavn som frem til 1960-tallet hadde mye aktivitet, og ikke en eneste ledig tomt. Åstol ligger kun noen minutters fergetur fra Rønnäng. På avstand ser det ut som om husene ligger rett på vannet. I dag er det 160 fastboende på øya, hvor de fleste er pensjonister som gjerne minnes øyas storhetstid. I vinterhalvåret er det svært stille på øya, mens det sommerstid er en aldri så liten metropol med kjendiser og en stappfull gjestebåthavn, hvor populære artister spiller på restauranten Åstols Røkeri.

Høres dette slitsomt ut er den bilfrie naboøya Dyrøn et godt alternativ for en gåtur i flott natur - sammen med muflonsauer.

 

Neste stopp på Tjørn rundt i bobil er Klädesholmen. Her kan du vandre blant hvitmalte vakre trehus, hvor det er tett mellom snekkergleder, gjerne malt i blått, grønt eller brungult. Er det kvelden kan du overnatte på bobilplassen i Mosseholmens Marina, ved broen på Klädesholmen.
Om du tenker at man produserte klær på Klädesholmen, så stemmer ikke det. På kart fra 1734 kalles øya for Kleesholmen, hvor klees kan bety ”kloss” eller ”close” på engelsk. Formodentlig kommer navnet av at det er to øyer som ligger kloss inntil hverandre. Det er sild og konservering som gjelder på Klädesholmen, og til forskjell fra de fleste fiskeværene i Bohuslän lever fiskeindustrien her i beste velgående.
Under den store sildeperioden på slutten av 1700-tallet strømmet folk til øyene for å få jobb. Det var mye penger i omløp, og i drøyt 60 år var Bohuslän rene gullkysten.
I 1808 tok alt slutt. Silda forsvant, og befolkningen ble lutfattige på kort tid. Silda kom tilbake i en kort periode på slutten av 1800-tallet, og det ble en ny opptur. Man lærte seg å krydre og konservere silda, og industrien vokste. I 1950 var det 25 konserveringsfabrikker på øya. Nå er de fleste av disse bygget om til ferieleiligheter for sommergjester, men fremdeles jobber et 60-talls mennesker i fire fabrikker.

 

Nord for Klädesholmen ligger Tjørns hovedplass, Skärhamn. I dag er den mest kjent for sitt røde Nordiska Akvarellmuseum. Det arkitekttegnende bygget ble innviet i 2000, og er vel verdt et besøk. Her har det vært utstillinger med store navn som Salvador Dali, Anders Zorn og Lars Lerin. At besøkende kommer fra hele nordlige Europa, synes på bilskiltene på parkeringen.
I havnen ligger et legendarisk skip; Lady Ellen er et symbol for plassens storhetstid. Da de såkalte ”Tjørnbrødrene”, Lars og Vilgot Johansson, drev rederi og verft med 3000 ansatte, ble seilskuten bygget. Men konsernet gikk overende og båten ble solgt til utlandet. Etter en del år ble det som anses som et av verdens vakreste seilskip kjøpt tilbake til Tjørn.
Det er noe helt spesielt med Tjørn og kultur. Det viser det ti år gamle prosjektet og plassen, Pilane. Her stilles det ut store skulpturer blant klipper og sauebeiter. Plassen som også er en par tusen år gammel gravplass, trekker tusentalls besøkende hvert år. Skulpturene varierer fra år til år, i fjor var det mest spektakulære verket et 14 meter høyt jentehode, oppe på en klippe.

 

Fra Pilane er det kort vei til Kyrkesund, et sjarmerende lite samfunn, hvor man kan ta fergen over til Härøn, med sin restaurant og sine turstier. Rundturen på Tjørn kan avsluttes på svingete veier til Sundsby. Her regjerte Margaretha Huitfeldt, kvinnen som var en av Sveriges rikeste da Bohuslän ble svensk etter freden i 1658. Hun er mest kjent for sine donasjoner, og navnet lever videre da en skole og et torg i Gøteborg er oppkalt etter henne. Man reiser til Sundsby for å besøke gården, og bli bedre kjent med den omstridte kvinnen og den tiden hun levde i.
Ta gjerne en ”fika” på gårdskaféen og se på kjøkkenhagen. Stiftelsen hun opprettet har i dag mer enn 200 millioner kroner i midler, og deler årlig ut rundt fem millioner svenske kroner.
Det finnes mer å se på Tjørn, men vil du se nye horisonter, ta veien over Skåpesundsbroen og over Orust. Da har du mye igjen å oppdage av herlige Bohuslän.